La oss gå for å spise!

Luk 2, 15: Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Vi er dypt inne i november og man kan se at julen nærmer seg! Julebrus, pepperkaker og julepynt er kommet i butikkene, julebelysningen stråler så pent i gatene våre og innimellom dukker det plutselig opp en julesang på radioen. Jeg synes det er spennende å snakke om jul, for hva er julen egentlig? Hva feirer vi egentlig? Jeg tror vi har mange forskjellige svar på det! Vi skal ta med et bibelvers fra Jesaja som jeg blir minnet på hver gang vi nærmer oss jul og påske, det er ikke sikkert du liker verset men det står i Guds Ord og har et utfordrende budskap til oss idag i 2020: Jes 5,12: Lyre, harpe, tamburin og fløyte og vin er med under deres fester. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for Hans henders gjerning. Hvor vil jeg med dette verset? Jo, jeg kjenner det for min egen del at det viktige og store julebudskapet, har så lett for å bli borte for oss. Budskapet om hva Gud har gjort kan så lett drukne i julegaver, julemat og juleselskaper, og jeg tror det smerter Gud å se at evangeliet om Jesu fødsel blir så lett glemt. Juletiden kan være så utrolig travel og hektisk, og det er så lett å miste budskapet julen bringer i alt som ønsker vår oppmerksomhet. Jeg hadde lyst i denne andakten å minne meg selv og deg på hva høytiden handler om og trekke oss tilbake til det fantastiske budskapet! For det er ingen av gavene som ligger under juletreet som er den beste gaven, det er heller ingen av den maten som mor har disket opp med som er den beste maten. Den beste og største gaven som noensinne er gitt er Jesus, Guds sønn som ble sendt hit ned, og den beste maten som vi kan spise i julehøytiden er den maten Herren har lyst å gi til oss! Det er vidunderlig synes jeg at Betlehem betyr «Brødhuset» på hebraisk. Det er ingen tilfeldighet! Det står i Johannes 6,35: «Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.» Venner, vi må ikke glemme den viktigste gaven, og vi må ikke glemme å spise høytidsmaten fra Gud! Må Herren hjelpe oss å holde fokuset i julehøytiden, å gi Han vår oppmerksomhet og tid. Salme 102,5 står det: «Mitt hjerte er som solsvidd og tørket gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.»Vi må ikke glemme å spise det Herren vil gi oss, vårt hjerte trenger det mer enn noe annet!

Ekte tilgivelse

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra alle urettferdighet.» 1. Joh 1,9

Hva er ekte tilgivelse? Jeg ser på min egen tilgivelse at den ikke alltid er så ekte. Jeg sier gjerne at jeg tilgir, men i mitt hjerte minnes jeg fortsatt det vonde som har blitt gjort mot meg. Har jeg virkelig tilgitt da? Jeg tenker fortsatt på det, jeg glemmer det ikke! Kanskje lar jeg det fortsatt prege relasjonene videre? Jeg er så glad for at Gud tilgir anderledes enn meg!

Jeg syns det er så fantastisk å lese i Guds ord om når Gud tilgir. For når Gud tilgir, da er det EKTE tilgivelse. I Jesaja 44,22 står det: «Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til Meg for Jeg har forløst deg.» Som en sky oppløses og blir borte, som tåken som forsvinner, slik er det også med våre synder når Gud tilgir!

Det er en kjent barnesang som sier det så sant og fint!:

For Han har kastet alle mine synder

bak Sin rygg, bak Sin rygg, bak Sin rygg.

Ja, Han har kastet alle mine synder bak sin rygg.

Han ser dem aldri mer!

Jesaja 43,25: «Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer.» Når jeg tilgir kan jeg huske på det gale hele livet mitt, men når Gud tilgir så blir det borte, fullstendig borte. Det finnes INGEN som tilgir som Gud!

I Salme 103 skriver David: «Så langt som øst er fra vest, tar Han syndene våre bort fra oss.» Dette syns jeg er et fantastisk vers! Nordpolen og Sørpolen kan vi finne på jordkloden vår, men vi har ikke noe punkt for øst eller vest. Du kan reise østover hele ditt liv, men du kommer aldri til punktet vest! Dette fantastiske Bibelverset viser oss at når Gud tilgir så plasserer Han våre synder så langt bort fra oss at vi aldri kan klare å finne dem igjen! Når Gud tilgir blir det gale vi har gjort borte, helt borte.

For en stund siden var jeg meddommer i tingretten. Når aktor skulle bevise at tiltalte burde dømmes skyldig dro han fram saker og hendelser fra flere år tilbake, noen av hendelsene over 20 år tilbake! I Profeten Mika 7,19 står det: «Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.» Våre synder som Han tilgir kaster han ned i havets dyp! Det er for at ingen skal kunne hente dem fram i lyset igjen, de er borte og utilgjengelig. Gud trekker ikke fram gamle synder som han har tilgitt i våre liv. Når han tilgir så er det forsvunnet helt!

Gud ønsker at vi kommer til Han med det gale vi har gjort, det er bare Han som kan ta det bort! Når Han gjør det så er det perfekt, våre synder fordufter, fjernes helt og glemmes. Slik tilgir vår GUD!

Herren roper: KOM!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.

Det som gjør dette verset så stort for min del er i hvilken sammenheng det står i: Folket som får høre dette budskapet fra Gud er Israels-folket, og versene i forkant forteller oss om hvor elendig situasjon er. I versene Jes 1,4-6 står det: «Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige og vendt Ham ryggen. Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt. Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.»

Det høres ikke veldig bra ut, tilstanden er ganske så elendig! Det virker ikke som at det er et eneste lysglimt. Det er et folk som har vendt seg langt bort fra Herren og skitnet seg skikkelig til! I vers 10 i samme kapittel kalles de til og med «Sodoma-høvdinger» og «Gomorra-folk» og om du har lest litt i din Bibel så vet du at det ikke er flotte og gode kallenavn. Det er ikke bra å bli satt i samme bås som Sodoma og Gomorra.

Kan det bli verre? Ja det kan det. Gud nevner noe voldsomt alvorlig i Jes 1,15: «Når dere løfter hendene, lukker Jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.» Det er et folk som er så utrolig langt borte fra Gud, et folk som er tynget av skyld, et folk som har hender fulle av blod, et folk hvor hvert hode er skadet og hvert hjerte er sykt, et folk som blir sammenlignet med Sodoma og Gomorra.

Kan det være noen vei tilbake til Gud for dem som har vandret så langt bort?

Det herlige svaret på det spørsmålet er et rungende: JA!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

Budskapet fra Herren lyder like klart til oss idag og: Uansett hvor kraftig du har skitnet deg til, uansett hvor mye du har syndet, uansett hvor langt bort du har kommet fra Gud er veien tilbake tilbake til Ham åpen!

Jeg kjenner ingen som Herren! Ingen som tilgir som Han, ingen som er så barmhjertig som Han, ingen som er så god som Han!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.

Jesus gikk villig

Jesus, som visste om alt dette som skulle komme over Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» Johannes 18, 4

I Bibelverset blir vi tatt inn i Getsemane-hagen, det er kvelden da Jesus blir tatt til fange. Hans disippel Judas har ledet en folkemengde med fakler og våpen for å ta Jesus. Dette lille verset er blitt et av mine favorittvers i Guds Ord, det viser oss noe stort i påskefortellingen: Jesus visste alt som kom til å skje!

Jeg bor i Vestre Jakobselv, og om jeg hadde visst at hvis jeg drar til Kirkenes neste helg så kommer jeg til å bli fanget, torturert, spyttet på og drept så hadde jeg nok ikke dratt dit! Men Jesus vet alt som kommer til å skje den påsken i Jerusalem, likevel drar Han dit.

Videre i kapittelet i Johannes evangeliet så får vi høre at Peter drar fram sverdet i møte med de som skal fange Jesus: Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han det, slo yppersteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus. Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal Jeg ikke drikke det begeret som Min Far har gitt meg?» Joh 18,10-11

Peter tenker nok at han skal hjelpe Jesus, men Jesus stopper han. Det er akkurat som om Jesus bruker et slags kodespråk, men Han sier på en måte til Peter: Skal jeg ikke følge den planen som Gud har gitt meg?

Jesus visste hva som kom til å skje den påsken i Jerusalem fordi det var Guds plan, Han var kjent med Sin Fars plan, Jesus var selv med å la denne planen. Jesus hadde ikke trengt Peter sin hjelp om Han ville kvitte seg med de som kom for å fange Han, Han kunne tilkalt tusenvis av engler! Han kunne gjort hele gjengen bevisstløs på et øyeblikk! Men Han gjorde ikke det, Han lot seg fange. Og videre: Han lot seg piske, Han lot seg spytte på, Han lot seg drepes.

Han gjorde dette fordi det var Guds plan, Guds plan for å redde deg og meg. Gud sin store og gode plan for å åpne veien til evigheten i lag med Ham! «For så høyt har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh 3,16

En annen ting som også er så fantastisk med det som skjer i Getsemane-hagen er det som skjer videre med stakkars Malkus som får sitt øre avkappet. I Lukas står det at Jesus helbreder øret hans! Jesus helbreder til og med de som ønsker å fange Han! Jesu kjærlighet er til ALLE mennesker, det er helt utrolig å se! Jesus går veien til korset, ofrer sitt liv og påtar seg syndene til alle mennesker på jorden, selv de som ønsker Jesus vondt ofret Han livet sitt for. Veien til Gud er åpen, den er åpen for alle som vil! Den er åpen for deg også. Må Jesus hjelpe oss så vi kan se Han.

I Guds nærvær

For noen dager siden ble jeg hørende på morgenandakten på NRK. Tidligere biskop Per Arne Dahl hadde andaktene denne uken, og han hadde en setning som ble surrende i hodet mitt etterpå. Han sa: Jeg har aldri trodd på en Medgangs-Gud, men en Nærværs-Gud. Med andre ord: Gud har aldri sagt at Hans barn skal være forskånet for alle verdens utfordringer og problemstillinger som dette livet bringer med seg. Men Han har lovet at Han skal være nær oss. I Jak. 4.8 kan vi blant annet lese følgende: Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Et annet bibelvers som i denne sammenheng er aktuelt finner vi i Fil. 4.6. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. I disse to bibelversene ligger det løfter fra Gud, men det ligger også en formaning om hvordan man skal få disse løftene i funksjon.

Mediene fyller oss med korona-informasjon, og det er nok veldig mange, også kristne, som er bekymret for liv og helse. Det er nok mange som føler på at man i denne tiden har et ekstra behov for å kjenne på Guds nærvær. Da har Bibelen svaret på hva vi skal gjøre. Hold deg nær til Gud, og be til Ham! Jeg er ingen stor Facebook-bruker, men jeg har nå en profil der. Det man gjør veldig mye på Facebook er å like og å dele. Bibelens ord til oss kan vi utmerket dele videre. Det er ofte slik at når mennesker møter utfordringer i livet, så kommer også tankene på en allmektig Gud fram. Tida vi er inne i nå gir oss som kristne en utmerket mulighet til å framsnakke Bibelens Ord. LIK og DEL!

Tekst og Foto: Paul Tore Garvo

ET LITE TILBAKEBLIKK

Betesda i Vadsø

Det er en solfylt formiddag i en av de mest snørike gatene i Vadsø by. Vi er godt inne i en omfattende Korona-epidemi som har inntatt landet vårt. Selv om man i Finnmark har innført en søring-karantene, og det derfor er svært lite tilsig av mennesker til og fra fylket, er alle anbefalinger fra nasjonalt hold i virksomhet også hos oss. I en tid da det derfor ikke er så mye å melde i forhold til misjonsaktivitet, har undertegnede tatt på seg journalistkappen, og bedt om en audiens hos Agnes og Odd Stock i Isak Sabasgt. I Vadsø. Ekteparet i 80-årene er aktive i misjonsarbeidet i Vadsø, og jeg har spurt om de kan gi noen tilbakeblikk på indremisjonsarbeidet de har vært en del av gjennom mange år.

Agnes, som opprinnelig er fra Sørøya i Hasvik kommune, kom til Vadsø i 1959, i en tid da kommende sykepleiere hadde sin plikttjeneste i Finnmark. Det var naturlig for henne å søke et kristent fellesskap, og hun endte med å gå på møter på Betesda i Vadsø som tilhørte Vadsø Indremisjon. Det var ikke en stor forsamling hun kom til. Kun 6-8 mennesker deltok på søndagsmøtene, alle godt opp i åra. I Vadsø traff hun Odd, som kommer fra Krampenes, en liten bygd øst for Vadsø. De slo seg i hop, og stiftet etter hvert familie. Etter en periode sør i landet, kom de tilbake til Vadsø i 1965. Da hadde det kommet med en del yngre mennesker, og misjonsarbeidet hadde en blomstringstid. Det ble en mulighet for å starte et musikklag, og 15-20 personer var aktive der. De deltok på møter, og reiste også rundt i distriktet. I tillegg bidro de med sang på sykehus og aldershjem. På den tiden var det en fast stasjonsarbeider, som hadde sitt bosted og virke knyttet til bedehuset i Vadsø.

Odd ble med i styret for Vadsø Indremisjon, og etter hvert også som formann. Også på kretsplan engasjerte Odd seg, og han var formann i det som da var Øst-Finnmark Indremisjon i en del år. Som nevnt var det en kretsarbeider som bodde på bedehuset, og etter mange år uten at leiligheten hadde vært pusset opp, var det på slutten av 60-tallet et skrikende behov for en oppgradering. Odd forteller at han i tiden sør i landet, hadde blitt kjent med begrepet ”kronerulling”, noe som ikke var vanlig å praktisere i nord. Odd mente at man i forbindelse med oppussingen kunne sette i gang med en kronerulling, og etter innhenting av pristilbud la han fram et forslag om at dersom alle medlemmene i Vadsø Indremisjon kunne forplikte seg på å betale kr. 5,- pr. mnd. fram til oppussingen var fullført, kunne man finansiere prosjektet uten opptak av lånemidler. Hovedkontoret til Vestlandske i Bergen ble kontaktet, og de tok på seg ansvaret som garantister for oppussingsprosjektet. Leiligheten ble pusset opp ved hjelp av dugnadsarbeid, og da prosjektet var gjennomført, stod man igjen med et pent overskudd, som ble sendt til hovedkontoret i Bergen.

Odd og Agnes Stock

Barne- og ungdomsarbeid er en viktig del av et misjonsarbeid, og Odd drev, sammen med Einar Ballo et speiderarbeid på bedehuset. Her ble det mekket på sykler, og ute i naturen ble det bygget overnattingsgroper på vinterstid, og produksjon av seljefløyter var også et prosjekt. De var ute på flere turer sammen med ungene. Etter hvert gikk de over til å drive aktiviteten i regi av Vadsø Indremisjon. Det viktigste var å formidle Guds Ord til barna, og 15-20 deltakere var vanlig i denne perioden.

Agnes og Odd forteller om et aktivt menighetsliv knyttet til bedehuset i Vadsø. Barnearbeid, ungdomsforening, kvinneforening, bibelgrupper og formiddagstreff for pensjonister har vært viktige ingredienser i et aktivt bedehus. Søndagsmøter og bønnemøter har vært, og er faste innslag i møtekalenderen. For familien Stock har bedehuset og indremisjonsarbeidet hatt en sentral plass i familielivet, og for indremisjonsarbeidet, og oss som er en del av dette, betyr Agnes og Odd Stock veldig mye. Gud velsigne dere for det dere har lagt, og fremdeles legger ned, i arbeidet for at Guds Ord skal nå ut til enda flere i området vårt.

Tekst og Foto: Paul Tore Garvo

Permitteringer og avlyste stevner

Korona-situasjonen har naturlig nok skapt utfordringer i forbindelse med misjonsvirksomheten, og for en tid tilbake, så Finnmark Indremisjon seg nødt til å permittere de av våre ansatte som er engasjerte i misjonsvirksomheten. Mulighetene for å avholde møter har blitt borte for en periode, og et viktig arbeidsgrunnlag for vår virksomhet er satt på vent. Kretsstyret vedtok imidlertid at de ansatte skal tilbake på jobb f.o.m. 22. april, og i samarbeid med de ansatte er det bestemt at de skal delta i praktisk arbeide på misjonssenteret i Vestre Jakobselv i påvente av at situasjonen endrer seg med hensyn til misjonsvirksomhet. Man søker også å finne løsninger der man kan ha en begrenset misjonsvirksomhet, som samtidig er i tråd med de retningslinjene som er gitt av sentrale myndigheter.

Etter planen skulle det også vært arrangert årsmøte, kr. Himmelfartsdagsstevne, og pinsestevne i den nærmeste tiden. Alle disse arrangementene har man sett seg nødt til å avlyse. Når det gjelder årsmøtet, er det blitt bestemt at årsmeldinger og regnskap skal sendes ut til våre foreninger og kontaktpersoner, og at styre- og varamedlemmer som er på valg i år, blir forespurt om å sitte fram til man kan få avholdt et årsmøte til neste år.

Når det gjelder Landssommerstevnet, har man valgt å være avventende en stund til, i påvente av hva som skjer, og anbefales i tiden fram mot sommeren.

Med andre ord er det ikke en ideell situasjon vi er oppe i nå, men det er viktig å respektere anbefalingene som blir gitt oss av sentrale myndigheter, og ta vare på hverandre.

Tekst og Foto : Paul Tore Garvo

Dugnadsarbeidere søkes….igjen!

Foto: Paul Tore Garvo

I mange utgaver av Kamp og Seier har man kunnet lese at det er ønskelig med dugnadsarbeidere fram mot sommersesongen. Slik er det også i år, men dette året er ønsket om arbeidere spesielt stort. Det er stor grunn til å tro at tilsiget av turister vil bli veldig mye mindre enn tidligere år. Spesielt når det gjelder utenlandske turister, er jo i skrivende stund spørsmålet om grensene i det hele tatt vil bli åpnet. Det er jo å håpe at nordmenn i økende grad vil bruke ferien sin i Norge i år, men her vet vi jo lite hva som vil skje.

Det som imidlertid er sikkert er at våre misjonssentere/campingplasser vil ha normal åpningstid i sommer. Vi har salg av fiskekort både i Repparfjord og Vestre Jakobselv, som gjør at vi må være tilgjengelig som vi har vært før. Dette betyr at vi må ha folk både i resepsjon, vask, og andre praktiske gjøremål gjennom sommeren, samtidig som vi er nødt til å leie inn mindre med ekstern hjelp grunnet et forventet sviktende inntektsgrunnlag. Her håper vi at du som leser dette, kan hjelpe oss. Du kan utmerket godt kombinere en dugnadsinnsats med en fantastisk flott Finnmarksferie. Om du kan tenke deg å være i virksomhet i 3 uker, dekker vi kost og losji, og reiseutgifter tur/retur. Ved kortere opphold tar vi ansvar for kost og losji, samt reiseutgifter en vei.

For nærmere opplysninger kan du ta kontakt med Paul Tore Garvo (tlf. 97663652 eller pt.garvo@imf.no), eller Svein Hansen (tlf. 97044568)

Vi sender misjonærer til misjonsmarken, men her kommer misjonsmarken til oss!

Dette var en setning som ble uttalt av Agnes Stock i sammenheng med noen hektiske måneder som forsamlingen i Vadsø Indremisjon opplevde på slutten av 80-tallet. Hos våre naboer i øst var det glasnost-tid, og sovjetiske myndigheter hadde tillatt at turistbåter kunne ta med seg passasjerer på tur til Norge. Dette førte til at man i ca. et halvt år opplevde at Vadsø fikk hyppig besøk av 2 sovjetiske turistbåter. Det var farlig og utfordrende å drive evangelisering i Sovjet, men når russerne kom med båt til Norge, var det en annen sak. Vadsø Indremisjon, med Agnes Stock i spissen, så en mulighet for å spre evangeliet til de besøkende, og startet med utdeling av traktater. Det ble satt opp oppslag på kaia, og russerne ble invitert til Betesda. Her var det lagt opp til servering, der meieriet sponset melk, salgslaget sponset pålegg, bakeren sponset brød, og dagligvarebutikkene sponset andre nødvendige produkter. Man fikk tak i sangark med sanger med kristent innhold på norsk og russisk, og Gudmund Furnes, som var kretsleder i Øst-Finnmark Indremisjon på den tiden hadde andakt, med Torbjørn Bjorvatn som tolk. Man hadde også fått tak i russiske barnebibler, og etter et råd fra en misjonær ble ikke disse gitt bort, men solgt for den symbolske summen 5 kr. Oppslutningen var fantastisk, og man måtte begrense salget av bibler til 1 stk. pr. person. Hundrevis av bibler ble solgt/distribuert i løpet av disse månedene, og Ordet ble på denne måten spredt ut til et på den tiden lukket land. Hele forsamlingen i Vadsø Indremisjon var engasjert i dette arbeidet, og man fikk oppleve at Gud talte til mennesker som var sulteforet på Guds Ord. For en periode opplevde man at misjonsmarken kom seilende til Vadsø med båt.

Tekst: Paul Tore Garvo Foto: Privat

Take-Away i Vestre Jakobselv

Junnel i aksjon!

Om alt hadde vært som normalt, skulle nå misjonssenteret i Vestre Jakobselv vært fylt av fugleinteresserte fra hele Europa. Slik har det naturlig nok ikke blitt, og avbestillingene har strømmet inn i tur og orden i både mars, april, og nå også mai. Her er det snakk om et 6-sifret beløp i tap av inntekter. Dette har vi valgt å møte offensivt, og har nå satt i gang et tiltak der vi tilbyr norsk og asiatisk mat som et take-away tilbud. Sist sommer satte vi i drift noe vi kalte Lilledalen Kafe. Dette var opprinnelig tenkt som et tilbud som kun skulle benyttes i sommermånedene , som et tilbud til tilreisende turister, og andre interesserte. Nå som koronaen slo inn over oss, har vi valgt å hente fram dette konseptet igjen, men nå som en take-away løsning. Lilledalen kafe, som holder til på misjonssenteret i Vestre Jakobselv, har åpent 5 dager i uka. Her tar vi imot bestillinger på middagsretter som folk kan hente selv, evt. få hjemkjørt mot et lite tillegg i pris. Tilbudet har blitt positivt mottatt i lokalmiljøet, og vi gleder oss over at i hvert fall noe av de tapte inntektene gjennom manglende inntog av turister kan bli kompensert gjennom produksjon av måltider.

Tekst: Paul Tore Garvo Foto: Paul Tore Garvo og Junnel Salaspi