Han som vet

1.Mos 3,8b-9 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»

Adam og Eva har gjort noe de ikke hadde lov til, de hadde spist frukten som Gud hadde sagt de ikke skulle spise av. Nå hører de Gud komme gående og de gjemmer seg. Det hadde skjedd noe som de ikke ønsket at Herren skulle få vite om. Gud roper på Adam og spør han hvor han er, det synes jeg er veldig spennende! Tror du det var slik at Gud ikke visste hvor Adam og Eva var og at Han faktisk ikke fant dem? Jeg tror Gud visste veldig godt hvor de gjemte seg og jeg tror Han visste veldig godt hva som hadde skjedd. Det føles for meg som at Herren på en måte gir en mulighet for Adam å komme fram fra sin gjemmeplass, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Noe likt skjer i kapittelet etter: Da har Kain gjort noe grusomt, han har drept sin bror Abel. I etterkant av det kommer Gud med et spørsmål til Kain: 1.Mos 4,9: Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Igjen tror jeg Gud visste veldig godt hva som hadde skjedd, Han visste hva Kain hadde gjort. Men gir han muligheten til å komme fram for Gud med sannheten, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Jeg hadde lyst til å minne oss i denne andakten om «Han som vet», Gud som vet om våre liv, kjenner vårt hjerte og som ser alt. I Joh.Åpenbaring står det flere ganger i kapittel 2 og 3: Jeg vet om dine gjerninger. Det står og i 2.Krønikebok 6,30b For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte. Det kan være skummelt at Herren vet, for det er ikke noe du kan skjule for Han, det er ikke vits å prøve å gjemme noe! Jeg kjenner på en enorm frihet i mitt hjerte i forhold til det. Jeg kan komme til Gud med det som jeg har gjort. Han vet alt så godt men som ønsker så gjerne at vi skulle komme fram fra vår gjemmeplass, bekjenne for Han det gale vi har gjort og be om tilgivelse. Det er noe fantastisk med Gud inn i alt dette, for Han som ser vårt hjerte, med alt ondt og mørkt som kan ligge der, ønsker likevel å ha noe med oss å gjøre. Tenk hvor mye Herren var villig til å gjøre for oss: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

Kallet fra Gud, Han som vet, lyder til oss enda den dag i dag: KOM!

«Kom, la oss gjøre opp vår sak!» sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

Han som ser

1.Mosebok 16,13: Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?»

I 1.Mosebok kapittel 16 møter vi slavekvinnen Hagar som flykter ut i ørkenen. Der ute får hun et møte med en Herrens engel, en engel sendt fra Gud for å møte slavekvinnen Hagar. Det er i etterkant av det møte at Hagar kommer med vitnesbyrdet som står i verset som står i begynnelsen. Jeg synes det er et fantastisk navn Hagar gir Gud: Du er en Gud som ser meg. Vi skal bruke denne andakten på det navnet Hagar gir til Gud, for det kan være både skummelt og vondt at Herren ser men det kan også være trygt og godt.

Barna de liker godt å leke gjemsel, men jeg tror at vi voksne også er glad i det! Ikke gjemsel slik som barna gjør det, det vi voksne gjør er å gjemme i vårt indre. Kanskje du går å bærer på en hemmelighet? Noe som har skjedd med deg, noe som du har gjort eller noe som du har sett som du ikke har sagt til noen men gjemmer det i ditt indre? Det er ikke så vanskelig å gjemme ting for mennesker, vi har alle våre taktikker for å holde ting skjult om vi ønsker det. Vi kan leke gjemsel med mennesker men for Gud kan du ikke gjemme noe! Han som ser, Han ser også deg og ditt. Han ser ditt hjerte, dine tanker, dine gjerninger, hele ditt liv! Personlig kjenner jeg på en takknemlig i møte med dette at jeg ikke kan skjule noe for Gud. Tenk på hvor vondt og tungt det kan være å bære på ting helt alene, noe som gnager i vårt indre uten at vi klarer å dele det med noen! Jeg hadde bare lyst til å si dette med deg: Herren ser! Del det med Han! Han vet det allerede men ønsker så veldig at du skulle komme til Han med det. Jesus sier: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Matt 11,28

Når vi tenker på det vi gjemmer for andre, så tror jeg ofte at vi også tenker på hvordan det ville være hvis noen fikk vite hva jeg går å bærer på og skjuler for alle i mitt indre. Jeg tror vi er redd for dømmende og onde blikk. Redd for å bli latterliggjort og utstøtt. Tankene våres kan lede oss inn i det dypeste mørke om slikt får kverne rundt i vårt indre. Jeg hadde så lyst til å minne oss på Jesu blikk, hvordan «Han som ser» ser. For Han ser ikke med hat eller et ondt blikk! Hans øyne er så fulle av kjærlighet og lengtende etter å gi nåde. Møt Hans kjærlige blikk og kom til Han!

Salme 6, 9b-10: For Herren hører min gråt. Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn.

Fred

Johannes Evangelium 20,19-20: Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!» Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

Om vi lukker våre øyne og tenker på ordet fred så er det nok litt forskjellig som dukker opp. Det første jeg så for meg var en hyttevegg langt oppe på fjellet, bekken som sildrer og nydelig fuglesang, hvor man glemmer alt og alle. Det er nok ikke denne freden Jesus snakker om, det er nok en dypere og viktigere fred Han ønsker å legge i vårt indre!

Jesus kommer med et budskap om fred til de redde disipler som har gjemt seg bort i Jerusalem. Blant disiplene var det en voldsom mangel på indre ro og omstendighetene utenfor den låste døren gav dem ingen grunn til fred. Likevel kommer Jesus å sier at de kan ha fred! Han viste dem Sine hender og Sin side. Jesus viste dem sårene fra korset og at Han virkelig var blitt levende igjen, derfor kunne disiplene ha fred! Freden som Herren vil gi handler om at alt det gale er blitt gjort opp for, syndene er slettet ut, at vi har fått tilgang til Gud, at vi er blitt en del av Hans familie, at himmelen er åpen, at Satan har tapt og Jesus vunnet!

Det står i Efeserbrevet 2,17-19: «Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds familie.»

Den fred som Jesus vil gi handler ikke om indre ro, den handler ikke om at alt som skjer rundt oss er rolig og fint. Den handler om å hvile i det som Jesus har gjort, hvile i det at Gud er med meg, elsker meg og ser meg, hvile i det at jeg en dag skal få kjenne på fullkommen fred hjemme i himmelen.

David skriver i Salme 23,4: «Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For Du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg.»

Jesus kom med et budskap om fred, dette er et budskap som ropes ut til oss og alle mennesker også idag i 2021. Han er den eneste som kan gi mennesker virkelig fred!

Johannes Ev. 14,27: «Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!»

Livsviktig mat på reisen!

«Herrens Engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.» 1.Kongebok 19,7

I dette Bibelverset møter vi profeten Elia, han sitter ute i ørkenen etter å ha flyktet fra Jesabel som ønsker å ta profetens liv. I ørkenen ønsker Elia å gi opp, han ønsker å dø! Men Herren vil det ikke slik! Elia sovner men blir vekket av en engel, ved siden av hodet til Elia finner han en kake stekt på varme steiner og en krukke med vann. Engelen ber han om å spise. Elia spiser og sovner igjen. Han blir igjen vekket av engelen med mat og drikke. Da sier engelen disse ordene til han: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»

Gud sender mat til profeten, med et bud om at han må spise for å ha krefter til å komme fram.

Planter og trær trenger næring for at de ikke skal tørke ut og dø, slik er det også med oss. Vi trenger også mat og drikke for å overleve. Vår kropp er avhengig av det! Vår tro er også avhengig av næring, det vet Gud. Derfor er disse ordene som engelen delte med Elia også ord til oss idag: Spis, ellers blir reisen for lang for deg!

Vi trenger næring på reisen hjemover mot himmelen, hjemover mot Gud! Denne næringen vil Gud gi oss, Han har gitt oss Sitt ord som vi daglig kan komme å forsyne oss av. Det er som om Gud har lagt framfor oss et dekket bord, et bord som er utallige kilometer langt og som er overfylt av de deiligste retter som finnes! Så sier Han så mildt: Kom å spis Mitt barn, du trenger det på reisen.

Vi er i en tid på året hvor mørket har tatt over, og vi trenger lys når vi ferdes ute. I Salme 119,105 står det: «Ditt ord er en lykt for min for og et lys på min sti.» Bibelen, Guds ord til oss skal hjelpe oss på veien hjem til himmelen! Vi er avhengige av det for å få næring, vi er avhengige av det for å få lys til å se i det mørket som er her på jorden. Jesus sier i Joh 14,6a: «Jeg er veien». Vi er avhengige av Jesus på veien hjem til Gud.

Gud sa aldri til deg når du ble en kristen at det skulle bli en lett vei gjennom livet, men Han gir oss næring så vi skal klare reisen! Han lyser opp veien for oss med Sitt ord. Han sendte til og med Sin eneste Sønn, troen på Han er veien hjem til Gud! Han gir oss det vi trenger.

Beskjeden til oss idag er denne: Glem ikke å spise, glem ikke å ta til deg av den næringen Gud har satt foran deg. Glem ikke å åpne Bibelen og spise av de deilige retter Gud har tilberedt for at du skal få komme hjem til en evig herlighet hos Han! Vi er avhengige av dette på veien! Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.

«Smak og se at Herren er god!» Salme 34,9a

Guds hjertesukk!

«Å, Jerusalem, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker få rom i ditt indre?» Jeremia 4,14

Det er en ting jeg hører i dette verset som gjør noe med meg. Jeg hører Guds fortvilelse over at Hans elskede folk har vendt Han ryggen. At menneskene Han elsker så høyt ikke vil gi plass til Han i sitt hjerte! Dette var et fortvilelsens sukk fra Guds hjerte til Israelsfolket men dette sukket lyder fortsatt over hele verden. Det er så mange som ikke vil rydde plass til Gud i sitt hjerte! I Guds farshjerte smerter dette dypt, Han som elsker hvert menneske så ufattelig høyt!

Det er mange som tenker at Gud er en grusom sadist som gleder seg når menneske har det vondt og ønsker at flest mulig skal ende opp i fortapelsen. Dette er det totalt motsatte av hva Gud er! Han har den største kjærlighet til oss som finnes, Han var til og med villig til å ofre sin egen sønn for at veien inn til himmelen kunne åpnes for alle. Jesus sier i Johannes 15,13: «Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner». Den kjærlighet Jesus viser er det største bevis på Hans store kjærlighet til oss. På tross av våre feil og mangler var Han villig til å gå så lang for vår skyld!

Gud ønsker av hele Sitt hjerte at vi skal ta i mot dette budskapet og vende oss vekk i fra det som skiller oss fra Gud. Gud sier i Esekiel 18,31-32: «Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!»

Gud har ikke behag i at noen går fortapt, det smerter Han mer enn vi forstår. Jeg hørte en historie fra Afrika om et ektepar. Etter noen år som gift gikk kvinnen fra sin mann. Hun flyttet til en ny landsby og inn hos en annen mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Det samme skjedde igjen. Kvinnen flyttet til en ny landsby og en ny mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Dette skjedde gang på gang. Ny landsby og ny mann, og hennes ektemann flyttet etter.

Jeg er ikke gift så jeg kan ikke sette meg inn i den hjerteskjærende opplevelsen å se sin kone i lag med andre menn. Til slutt skjedde det at kvinnen ble syk og sengeliggende. Hun trengte pleie hver dag. Den som tok vare på henne, den som gav henne pleie da hun ble syk, var hennes opprinnelige mann. Han reiste etter henne for å vinne henne tilbake, for han elsket henne så høyt!


Denne historien er et svakt bilde på vårt forhold til Gud. Gud elsker oss så høyt! Når vi ikke gir plass til Han i vårt indre og i stedet fyller oss med ting som fører oss vekk fra Gud, da smerter det Guds hjerte så ufattelig mye. Men Han gir ikke opp på oss, Han fortsetter å kalle på oss: «Å, du min kjære, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Vend derfor om, så skal du få leve.»

Vi er ikke hjemme enda!

Syng for Herren en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse. Herren har gjort Sin frelse kjent. For øynene på folkeslagene har Han åpenbart Sin rettferdighet. Han minnes Sin miskunnhet og Sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse. Rop av fryd for Herren, hele jorden! Bryt ut i sang, juble og syng lovsanger! Lovsyng Herren til lyre, med lyre og salmesang, med trompeter og lyden av basun! Rop av fryd for Herrens, Kongens åsyn! La havet buldre med alt som fyller det, verden og de som bor i den! La elvene klappe i hendene! La fjellene sammen juble for Herrens åsyn, for Han kommer til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell. Salme 98

Det finnes mange tanker om hva som skjer med oss når vårt liv her på jorden er slutt. Noen ser fram til dagen da de tar sitt siste åndedrag på jord. Noen er redd for hva som skjer når livet tar slutt.

Som kristen så gleder jeg meg til dagene mine her nede er ferdige! Ikke det at jeg ikke har lyst til å leve, men jeg vet at det som venter der framme er så mye mye bedre. Tenk på den dagen da jeg skal få se Jesus og komme hjem til min Far i himmelen! For en jubeldag!!

Jeg kjenner rett og slett på det at jeg ikke hører hjemme her på jord. Paulus skriver: Men vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også stadig på Frelseren, Herren Jesus Kristus. (Filipperbrevet 3,20). Jeg kjenner spesielt på dette når jeg ser på nyhetene og når jeg leser om hva som skjer rundt i verden. Det er så mye elendighet overalt! Mitt hjerte lengter etter rettferdighet, kjærlighet og sannhet. Dette vil ikke mitt og ditt hjerte finne helt og fullt før vi står hjemme i himmelen med Jesus, Han som er fullstendig rettferdighet, kjærlighet og sannhet!

Salme 98 som står over tar for seg når Messias kommer igjen, når Jesus kommer igjen. Bibelen sier at når Han kommer så skal han dømme verden med rettferdighet og i sannhet! Dette er knyttet til glede og befrielse. Verden tørster etter rettferdighet! Det er en tørst i verden etter at menneskene som opplever onde ting skal få kjenne på rettferdighet og befrielse! Dette vil skje på den dagen. «Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell.»

Samtidig så vet vi at vi også gjør onde og gale ting, vi gjør også ting som fortjener straff. Gud ser ikke mellom fingrene på synd, Han ser ikke bort. Vi trenger hjelp!

Salmen tar også opp dette: «Herren har gjort Sin frelse kjent.»! Om noen måneder skal vi feire påske og der feirer vi det store at Jesus tok på seg ALL vår synd og urenhet! Gud har gjort kjent hva som er redningen vår, engelen delte det fantastiske budskapet ut på Betlehemsmarken: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (Luk 2,11)

I troen på Han får vi Gud til Far og en himmel i vente. I troen på Han kan vi komme hjem til Gud, dit vårt hjerte lengter!

Er jeg blitt vissen?

«Også på en annen sabbat skjedde det at Han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en vissen høye hånd» Lukas 6,6

Dette er en utrolig spennende historie fra Bibelen, ikke bare på grunn av underet som skjer men også fordi jeg tror Gud ønsker å fortelle oss noe mer ved denne historien! Jeg tror desverre det er mange av oss som sliter med vissenhet, slik som denne mannen gjorde.

Jeg hadde en plante i leiligheten min, den hadde en tendens til å visne innimellom. Hadde den en grunn for å visne litt av og til? Ja! Det er alltid en årsak for at noe visner. Jeg reiser en del i jobben og er av og til borte i 2-3 uker. Dette likte ikke min plante noe særlig! Årsaken til vissenheten var at den ikke fikk nok vann, den fikk ikke nok næring.

Hvordan er det med deg og meg? Får vi nok vann, får vi nok næring? Slik som planten og treet trenger næring, så trenger vi også næring i vårt kristenliv for at det skal leve og vokse! En av mine favorittsangerinner heter Sara Niemietz, hun synger i en sang: «You are water to my thirsty soul». Oversatt blir det: «Du er vann for min tørstende sjel.» I salme 42,2-3a står det: «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter Deg, min Gud. Min sjel tørster etter den Levende Gud.» Vår sjel lengter etter næring fra Gud, gir vi vår sjel denne næring som den trenger så inderlig?

Det er viktig å ta en sjekk innover av og til, å se på sitt eget hjerte. Er det sunt, sterkt og friskt? Som et tre som får nok næring og vokser seg sterkere og sterkere? Man kan sjekke dette ved å se på fruktene. Et godt tre bærer frukt, et vissent tre har ikke kraft til å bære frukt. Jeg har lyst til å peke på noen frukter som vi skal kjenne det på. Vårt vitnesbyrd, vår bønn og vår sang. Vårt vitnesbyrd om hva Herren har gjort og gjør for oss skal lyde klart og sterkt både i vår forsamling og ellers i livet. Vår bønn og vår sang skal daglig lyde for Herren, vi må ikke bli stille. Når vårt vitnesbyrd, vår bønn og vår sang stilner er det et tegn at vår sjel ikke får nok næring. Profeten Jeremia roper ut: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, som har satt sin lit til Ham. For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men som alltid har grønne blader, og som ikke engster seg i et år med tørke, og som ikke holder opp med å bære frukt.» Jer 17,7-8

Det er alltid en årsak for at noe visner, jeg vil kort nevne en annen årsak: Rotskade. Noe skjult under overflaten, skjult synd som ingen vet om. Noe som skjer bak lukkede dører. Dette fører til vissenhet!

Heldigvis finnes det en som helbreder vissenhet! En som gir liv til vår sjel. Jesus sier i Joh 4,14: «Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv

Vår sjel og vårt liv trenger næring fra Gud, hold deg nær til Ham.

La oss gå for å spise!

Luk 2, 15: Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Vi er dypt inne i november og man kan se at julen nærmer seg! Julebrus, pepperkaker og julepynt er kommet i butikkene, julebelysningen stråler så pent i gatene våre og innimellom dukker det plutselig opp en julesang på radioen. Jeg synes det er spennende å snakke om jul, for hva er julen egentlig? Hva feirer vi egentlig? Jeg tror vi har mange forskjellige svar på det! Vi skal ta med et bibelvers fra Jesaja som jeg blir minnet på hver gang vi nærmer oss jul og påske, det er ikke sikkert du liker verset men det står i Guds Ord og har et utfordrende budskap til oss idag i 2020: Jes 5,12: Lyre, harpe, tamburin og fløyte og vin er med under deres fester. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for Hans henders gjerning. Hvor vil jeg med dette verset? Jo, jeg kjenner det for min egen del at det viktige og store julebudskapet, har så lett for å bli borte for oss. Budskapet om hva Gud har gjort kan så lett drukne i julegaver, julemat og juleselskaper, og jeg tror det smerter Gud å se at evangeliet om Jesu fødsel blir så lett glemt. Juletiden kan være så utrolig travel og hektisk, og det er så lett å miste budskapet julen bringer i alt som ønsker vår oppmerksomhet. Jeg hadde lyst i denne andakten å minne meg selv og deg på hva høytiden handler om og trekke oss tilbake til det fantastiske budskapet! For det er ingen av gavene som ligger under juletreet som er den beste gaven, det er heller ingen av den maten som mor har disket opp med som er den beste maten. Den beste og største gaven som noensinne er gitt er Jesus, Guds sønn som ble sendt hit ned, og den beste maten som vi kan spise i julehøytiden er den maten Herren har lyst å gi til oss! Det er vidunderlig synes jeg at Betlehem betyr «Brødhuset» på hebraisk. Det er ingen tilfeldighet! Det står i Johannes 6,35: «Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.» Venner, vi må ikke glemme den viktigste gaven, og vi må ikke glemme å spise høytidsmaten fra Gud! Må Herren hjelpe oss å holde fokuset i julehøytiden, å gi Han vår oppmerksomhet og tid. Salme 102,5 står det: «Mitt hjerte er som solsvidd og tørket gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.»Vi må ikke glemme å spise det Herren vil gi oss, vårt hjerte trenger det mer enn noe annet!

Ekte tilgivelse

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra alle urettferdighet.» 1. Joh 1,9

Hva er ekte tilgivelse? Jeg ser på min egen tilgivelse at den ikke alltid er så ekte. Jeg sier gjerne at jeg tilgir, men i mitt hjerte minnes jeg fortsatt det vonde som har blitt gjort mot meg. Har jeg virkelig tilgitt da? Jeg tenker fortsatt på det, jeg glemmer det ikke! Kanskje lar jeg det fortsatt prege relasjonene videre? Jeg er så glad for at Gud tilgir anderledes enn meg!

Jeg syns det er så fantastisk å lese i Guds ord om når Gud tilgir. For når Gud tilgir, da er det EKTE tilgivelse. I Jesaja 44,22 står det: «Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til Meg for Jeg har forløst deg.» Som en sky oppløses og blir borte, som tåken som forsvinner, slik er det også med våre synder når Gud tilgir!

Det er en kjent barnesang som sier det så sant og fint!:

For Han har kastet alle mine synder

bak Sin rygg, bak Sin rygg, bak Sin rygg.

Ja, Han har kastet alle mine synder bak sin rygg.

Han ser dem aldri mer!

Jesaja 43,25: «Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer.» Når jeg tilgir kan jeg huske på det gale hele livet mitt, men når Gud tilgir så blir det borte, fullstendig borte. Det finnes INGEN som tilgir som Gud!

I Salme 103 skriver David: «Så langt som øst er fra vest, tar Han syndene våre bort fra oss.» Dette syns jeg er et fantastisk vers! Nordpolen og Sørpolen kan vi finne på jordkloden vår, men vi har ikke noe punkt for øst eller vest. Du kan reise østover hele ditt liv, men du kommer aldri til punktet vest! Dette fantastiske Bibelverset viser oss at når Gud tilgir så plasserer Han våre synder så langt bort fra oss at vi aldri kan klare å finne dem igjen! Når Gud tilgir blir det gale vi har gjort borte, helt borte.

For en stund siden var jeg meddommer i tingretten. Når aktor skulle bevise at tiltalte burde dømmes skyldig dro han fram saker og hendelser fra flere år tilbake, noen av hendelsene over 20 år tilbake! I Profeten Mika 7,19 står det: «Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.» Våre synder som Han tilgir kaster han ned i havets dyp! Det er for at ingen skal kunne hente dem fram i lyset igjen, de er borte og utilgjengelig. Gud trekker ikke fram gamle synder som han har tilgitt i våre liv. Når han tilgir så er det forsvunnet helt!

Gud ønsker at vi kommer til Han med det gale vi har gjort, det er bare Han som kan ta det bort! Når Han gjør det så er det perfekt, våre synder fordufter, fjernes helt og glemmes. Slik tilgir vår GUD!

Herren roper: KOM!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.

Det som gjør dette verset så stort for min del er i hvilken sammenheng det står i: Folket som får høre dette budskapet fra Gud er Israels-folket, og versene i forkant forteller oss om hvor elendig situasjon er. I versene Jes 1,4-6 står det: «Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige og vendt Ham ryggen. Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt. Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.»

Det høres ikke veldig bra ut, tilstanden er ganske så elendig! Det virker ikke som at det er et eneste lysglimt. Det er et folk som har vendt seg langt bort fra Herren og skitnet seg skikkelig til! I vers 10 i samme kapittel kalles de til og med «Sodoma-høvdinger» og «Gomorra-folk» og om du har lest litt i din Bibel så vet du at det ikke er flotte og gode kallenavn. Det er ikke bra å bli satt i samme bås som Sodoma og Gomorra.

Kan det bli verre? Ja det kan det. Gud nevner noe voldsomt alvorlig i Jes 1,15: «Når dere løfter hendene, lukker Jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.» Det er et folk som er så utrolig langt borte fra Gud, et folk som er tynget av skyld, et folk som har hender fulle av blod, et folk hvor hvert hode er skadet og hvert hjerte er sykt, et folk som blir sammenlignet med Sodoma og Gomorra.

Kan det være noen vei tilbake til Gud for dem som har vandret så langt bort?

Det herlige svaret på det spørsmålet er et rungende: JA!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

Budskapet fra Herren lyder like klart til oss idag og: Uansett hvor kraftig du har skitnet deg til, uansett hvor mye du har syndet, uansett hvor langt bort du har kommet fra Gud er veien tilbake tilbake til Ham åpen!

Jeg kjenner ingen som Herren! Ingen som tilgir som Han, ingen som er så barmhjertig som Han, ingen som er så god som Han!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.