Han som vet

1.Mos 3,8b-9 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»

Adam og Eva har gjort noe de ikke hadde lov til, de hadde spist frukten som Gud hadde sagt de ikke skulle spise av. Nå hører de Gud komme gående og de gjemmer seg. Det hadde skjedd noe som de ikke ønsket at Herren skulle få vite om. Gud roper på Adam og spør han hvor han er, det synes jeg er veldig spennende! Tror du det var slik at Gud ikke visste hvor Adam og Eva var og at Han faktisk ikke fant dem? Jeg tror Gud visste veldig godt hvor de gjemte seg og jeg tror Han visste veldig godt hva som hadde skjedd. Det føles for meg som at Herren på en måte gir en mulighet for Adam å komme fram fra sin gjemmeplass, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Noe likt skjer i kapittelet etter: Da har Kain gjort noe grusomt, han har drept sin bror Abel. I etterkant av det kommer Gud med et spørsmål til Kain: 1.Mos 4,9: Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Igjen tror jeg Gud visste veldig godt hva som hadde skjedd, Han visste hva Kain hadde gjort. Men gir han muligheten til å komme fram for Gud med sannheten, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Jeg hadde lyst til å minne oss i denne andakten om «Han som vet», Gud som vet om våre liv, kjenner vårt hjerte og som ser alt. I Joh.Åpenbaring står det flere ganger i kapittel 2 og 3: Jeg vet om dine gjerninger. Det står og i 2.Krønikebok 6,30b For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte. Det kan være skummelt at Herren vet, for det er ikke noe du kan skjule for Han, det er ikke vits å prøve å gjemme noe! Jeg kjenner på en enorm frihet i mitt hjerte i forhold til det. Jeg kan komme til Gud med det som jeg har gjort. Han vet alt så godt men som ønsker så gjerne at vi skulle komme fram fra vår gjemmeplass, bekjenne for Han det gale vi har gjort og be om tilgivelse. Det er noe fantastisk med Gud inn i alt dette, for Han som ser vårt hjerte, med alt ondt og mørkt som kan ligge der, ønsker likevel å ha noe med oss å gjøre. Tenk hvor mye Herren var villig til å gjøre for oss: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

Kallet fra Gud, Han som vet, lyder til oss enda den dag i dag: KOM!

«Kom, la oss gjøre opp vår sak!» sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

Han som ser

1.Mosebok 16,13: Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?»

I 1.Mosebok kapittel 16 møter vi slavekvinnen Hagar som flykter ut i ørkenen. Der ute får hun et møte med en Herrens engel, en engel sendt fra Gud for å møte slavekvinnen Hagar. Det er i etterkant av det møte at Hagar kommer med vitnesbyrdet som står i verset som står i begynnelsen. Jeg synes det er et fantastisk navn Hagar gir Gud: Du er en Gud som ser meg. Vi skal bruke denne andakten på det navnet Hagar gir til Gud, for det kan være både skummelt og vondt at Herren ser men det kan også være trygt og godt.

Barna de liker godt å leke gjemsel, men jeg tror at vi voksne også er glad i det! Ikke gjemsel slik som barna gjør det, det vi voksne gjør er å gjemme i vårt indre. Kanskje du går å bærer på en hemmelighet? Noe som har skjedd med deg, noe som du har gjort eller noe som du har sett som du ikke har sagt til noen men gjemmer det i ditt indre? Det er ikke så vanskelig å gjemme ting for mennesker, vi har alle våre taktikker for å holde ting skjult om vi ønsker det. Vi kan leke gjemsel med mennesker men for Gud kan du ikke gjemme noe! Han som ser, Han ser også deg og ditt. Han ser ditt hjerte, dine tanker, dine gjerninger, hele ditt liv! Personlig kjenner jeg på en takknemlig i møte med dette at jeg ikke kan skjule noe for Gud. Tenk på hvor vondt og tungt det kan være å bære på ting helt alene, noe som gnager i vårt indre uten at vi klarer å dele det med noen! Jeg hadde bare lyst til å si dette med deg: Herren ser! Del det med Han! Han vet det allerede men ønsker så veldig at du skulle komme til Han med det. Jesus sier: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Matt 11,28

Når vi tenker på det vi gjemmer for andre, så tror jeg ofte at vi også tenker på hvordan det ville være hvis noen fikk vite hva jeg går å bærer på og skjuler for alle i mitt indre. Jeg tror vi er redd for dømmende og onde blikk. Redd for å bli latterliggjort og utstøtt. Tankene våres kan lede oss inn i det dypeste mørke om slikt får kverne rundt i vårt indre. Jeg hadde så lyst til å minne oss på Jesu blikk, hvordan «Han som ser» ser. For Han ser ikke med hat eller et ondt blikk! Hans øyne er så fulle av kjærlighet og lengtende etter å gi nåde. Møt Hans kjærlige blikk og kom til Han!

Salme 6, 9b-10: For Herren hører min gråt. Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn.

Bibelen, Guds ord til deg og meg:

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti (Salme 119,105)

Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir de enfoldige forstand. (Salme 119,130)

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis. Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på Meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til Meg, hør, så skal dere leve! (Jesaja 55,1-3a)

Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. (Matteus 11,28)

For Jeg vet hvilke tanker Jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jeremia 29,11)

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. (Jesaja 1,18)

Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham når Han er nær! Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til Herren , som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for Han er rik på tilgivelse. (Jesaja 55,6-7)

Se, fra de fjerne kommer de, noen fra nord og fra vest og andre fra Sinim-landet. Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse. Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgfull mor det barn hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke Jeg glemme deg. Se Jeg har tegnet deg i begge Mine hender, dine murer er alltid foran Meg. (Jesaja 49,12-16)

Så sier Han som er høy og opphøyd, Han som troner evig, Den hellige er Hans navn: I det høye og hellige bor Jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv som dem som er knust. (Jesaja 57,15)

Frykt ikke, for Jeg er med deg, vær ikke redd, for Jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd. (Jesaja 41,10)

For så høyt har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. (Johannes 3,16-17)

Fred

Johannes Evangelium 20,19-20: Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!» Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

Om vi lukker våre øyne og tenker på ordet fred så er det nok litt forskjellig som dukker opp. Det første jeg så for meg var en hyttevegg langt oppe på fjellet, bekken som sildrer og nydelig fuglesang, hvor man glemmer alt og alle. Det er nok ikke denne freden Jesus snakker om, det er nok en dypere og viktigere fred Han ønsker å legge i vårt indre!

Jesus kommer med et budskap om fred til de redde disipler som har gjemt seg bort i Jerusalem. Blant disiplene var det en voldsom mangel på indre ro og omstendighetene utenfor den låste døren gav dem ingen grunn til fred. Likevel kommer Jesus å sier at de kan ha fred! Han viste dem Sine hender og Sin side. Jesus viste dem sårene fra korset og at Han virkelig var blitt levende igjen, derfor kunne disiplene ha fred! Freden som Herren vil gi handler om at alt det gale er blitt gjort opp for, syndene er slettet ut, at vi har fått tilgang til Gud, at vi er blitt en del av Hans familie, at himmelen er åpen, at Satan har tapt og Jesus vunnet!

Det står i Efeserbrevet 2,17-19: «Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds familie.»

Den fred som Jesus vil gi handler ikke om indre ro, den handler ikke om at alt som skjer rundt oss er rolig og fint. Den handler om å hvile i det som Jesus har gjort, hvile i det at Gud er med meg, elsker meg og ser meg, hvile i det at jeg en dag skal få kjenne på fullkommen fred hjemme i himmelen.

David skriver i Salme 23,4: «Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For Du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg.»

Jesus kom med et budskap om fred, dette er et budskap som ropes ut til oss og alle mennesker også idag i 2021. Han er den eneste som kan gi mennesker virkelig fred!

Johannes Ev. 14,27: «Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!»

Veivalg

«Legg din vei i Herrens hånd! Stol på Ham, så griper Han inn.» Salme 37, 5

Hele livet vårt består av valg, hver dag møter vi situasjoner hvor vi må velge. Det er hundrevis av valg, alt fra hva vi skal spise, se på, høre på og tro på! I alle livets situasjoner har vi muligheter til å velge, spesielt vi som bor i ett av verdens rikeste land. Bibelen sier en del om veier, Kong David synger en sang i 2.sam 22,31: «Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos Ham.» Bibelen nevner her Guds vei! En vei som Gud har laget, en vei som Gud ønsker vi skal følge.

Vi står i et veikryss, vi har et veivalg å gjøre. I 2. Kongebok står det om Kong Amon i vers 22: «Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.» Vi kan velge å gå på Herrens vei eller vi kan velge å ikke gjøre det. Dette er det viktigste valget du får i livet ditt, Herrens vei eller andre veier. I Salomos ordspråk står det «På rettferds sti er livet å finne, den veien er ikke dødens vei.»

I Bibelens første bok finner vi historien om Kain og Abel, en dramatisk historie om to brødre, en historie som ender så ille. Kain tar livet av sin bror ute på marken. I vers 8 i 1.Mosebok 4 spør Gud Kain: «Hvor er din bror Abel?» Kain lyger, han svarer at han ikke vet! Kain kunne valgt å legge seg ned å be om tilgivelse for det gale han hadde gjort, han velger heller å lyge i møte med Gud. Det står i vers 16 i samme kapittel: «Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.» Kain hadde et veilvalg framfor seg, han velger å flykte vekk fra Herren. Kain velger å bære videre på sin synd!

Som Kain så synder vi også, vi har også et veivalg framfor oss. Vil vi be vår Herre om tilgivelse, eller vil vi flykte vekk? Vil vi gå på Herrens vei eller vår egen vei? På Herrens vei er det tilgivelse for synder, der er det barmhjertighet og nåde for den som har gjort feil og det er en vei full av kjærlighet fra Han som har laget veien! I Jesaja 53,6 står det: « Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme Ham.» Som Kain har vi alle gjort galt, vi har gått feil vei, vi har rotet oss bort! Men Gud forteller oss at Han ønsker oss tilbake på Sin vei, Jesus har tatt vår straff og skyld så vi ikke trenger å flykte fra Gud. «Men Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for av vi skulle ha fred, ved Hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5

Vi avslutter med en bønn fra David som jeg har lyst å be over oss alle: «Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter Ditt navn!» Salme 86,11

Gud, hjelp oss til å holde oss på Din vei! Hjelp oss til å komme til Deg med våre synder og ikke flykte vekk fra Din godhet og kjærlighet. Amen!

Livsviktig mat på reisen!

«Herrens Engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.» 1.Kongebok 19,7

I dette Bibelverset møter vi profeten Elia, han sitter ute i ørkenen etter å ha flyktet fra Jesabel som ønsker å ta profetens liv. I ørkenen ønsker Elia å gi opp, han ønsker å dø! Men Herren vil det ikke slik! Elia sovner men blir vekket av en engel, ved siden av hodet til Elia finner han en kake stekt på varme steiner og en krukke med vann. Engelen ber han om å spise. Elia spiser og sovner igjen. Han blir igjen vekket av engelen med mat og drikke. Da sier engelen disse ordene til han: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»

Gud sender mat til profeten, med et bud om at han må spise for å ha krefter til å komme fram.

Planter og trær trenger næring for at de ikke skal tørke ut og dø, slik er det også med oss. Vi trenger også mat og drikke for å overleve. Vår kropp er avhengig av det! Vår tro er også avhengig av næring, det vet Gud. Derfor er disse ordene som engelen delte med Elia også ord til oss idag: Spis, ellers blir reisen for lang for deg!

Vi trenger næring på reisen hjemover mot himmelen, hjemover mot Gud! Denne næringen vil Gud gi oss, Han har gitt oss Sitt ord som vi daglig kan komme å forsyne oss av. Det er som om Gud har lagt framfor oss et dekket bord, et bord som er utallige kilometer langt og som er overfylt av de deiligste retter som finnes! Så sier Han så mildt: Kom å spis Mitt barn, du trenger det på reisen.

Vi er i en tid på året hvor mørket har tatt over, og vi trenger lys når vi ferdes ute. I Salme 119,105 står det: «Ditt ord er en lykt for min for og et lys på min sti.» Bibelen, Guds ord til oss skal hjelpe oss på veien hjem til himmelen! Vi er avhengige av det for å få næring, vi er avhengige av det for å få lys til å se i det mørket som er her på jorden. Jesus sier i Joh 14,6a: «Jeg er veien». Vi er avhengige av Jesus på veien hjem til Gud.

Gud sa aldri til deg når du ble en kristen at det skulle bli en lett vei gjennom livet, men Han gir oss næring så vi skal klare reisen! Han lyser opp veien for oss med Sitt ord. Han sendte til og med Sin eneste Sønn, troen på Han er veien hjem til Gud! Han gir oss det vi trenger.

Beskjeden til oss idag er denne: Glem ikke å spise, glem ikke å ta til deg av den næringen Gud har satt foran deg. Glem ikke å åpne Bibelen og spise av de deilige retter Gud har tilberedt for at du skal få komme hjem til en evig herlighet hos Han! Vi er avhengige av dette på veien! Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.

«Smak og se at Herren er god!» Salme 34,9a

Guds hjertesukk!

«Å, Jerusalem, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker få rom i ditt indre?» Jeremia 4,14

Det er en ting jeg hører i dette verset som gjør noe med meg. Jeg hører Guds fortvilelse over at Hans elskede folk har vendt Han ryggen. At menneskene Han elsker så høyt ikke vil gi plass til Han i sitt hjerte! Dette var et fortvilelsens sukk fra Guds hjerte til Israelsfolket men dette sukket lyder fortsatt over hele verden. Det er så mange som ikke vil rydde plass til Gud i sitt hjerte! I Guds farshjerte smerter dette dypt, Han som elsker hvert menneske så ufattelig høyt!

Det er mange som tenker at Gud er en grusom sadist som gleder seg når menneske har det vondt og ønsker at flest mulig skal ende opp i fortapelsen. Dette er det totalt motsatte av hva Gud er! Han har den største kjærlighet til oss som finnes, Han var til og med villig til å ofre sin egen sønn for at veien inn til himmelen kunne åpnes for alle. Jesus sier i Johannes 15,13: «Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner». Den kjærlighet Jesus viser er det største bevis på Hans store kjærlighet til oss. På tross av våre feil og mangler var Han villig til å gå så lang for vår skyld!

Gud ønsker av hele Sitt hjerte at vi skal ta i mot dette budskapet og vende oss vekk i fra det som skiller oss fra Gud. Gud sier i Esekiel 18,31-32: «Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!»

Gud har ikke behag i at noen går fortapt, det smerter Han mer enn vi forstår. Jeg hørte en historie fra Afrika om et ektepar. Etter noen år som gift gikk kvinnen fra sin mann. Hun flyttet til en ny landsby og inn hos en annen mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Det samme skjedde igjen. Kvinnen flyttet til en ny landsby og en ny mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Dette skjedde gang på gang. Ny landsby og ny mann, og hennes ektemann flyttet etter.

Jeg er ikke gift så jeg kan ikke sette meg inn i den hjerteskjærende opplevelsen å se sin kone i lag med andre menn. Til slutt skjedde det at kvinnen ble syk og sengeliggende. Hun trengte pleie hver dag. Den som tok vare på henne, den som gav henne pleie da hun ble syk, var hennes opprinnelige mann. Han reiste etter henne for å vinne henne tilbake, for han elsket henne så høyt!


Denne historien er et svakt bilde på vårt forhold til Gud. Gud elsker oss så høyt! Når vi ikke gir plass til Han i vårt indre og i stedet fyller oss med ting som fører oss vekk fra Gud, da smerter det Guds hjerte så ufattelig mye. Men Han gir ikke opp på oss, Han fortsetter å kalle på oss: «Å, du min kjære, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Vend derfor om, så skal du få leve.»

Vi er ikke hjemme enda!

Syng for Herren en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse. Herren har gjort Sin frelse kjent. For øynene på folkeslagene har Han åpenbart Sin rettferdighet. Han minnes Sin miskunnhet og Sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse. Rop av fryd for Herren, hele jorden! Bryt ut i sang, juble og syng lovsanger! Lovsyng Herren til lyre, med lyre og salmesang, med trompeter og lyden av basun! Rop av fryd for Herrens, Kongens åsyn! La havet buldre med alt som fyller det, verden og de som bor i den! La elvene klappe i hendene! La fjellene sammen juble for Herrens åsyn, for Han kommer til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell. Salme 98

Det finnes mange tanker om hva som skjer med oss når vårt liv her på jorden er slutt. Noen ser fram til dagen da de tar sitt siste åndedrag på jord. Noen er redd for hva som skjer når livet tar slutt.

Som kristen så gleder jeg meg til dagene mine her nede er ferdige! Ikke det at jeg ikke har lyst til å leve, men jeg vet at det som venter der framme er så mye mye bedre. Tenk på den dagen da jeg skal få se Jesus og komme hjem til min Far i himmelen! For en jubeldag!!

Jeg kjenner rett og slett på det at jeg ikke hører hjemme her på jord. Paulus skriver: Men vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også stadig på Frelseren, Herren Jesus Kristus. (Filipperbrevet 3,20). Jeg kjenner spesielt på dette når jeg ser på nyhetene og når jeg leser om hva som skjer rundt i verden. Det er så mye elendighet overalt! Mitt hjerte lengter etter rettferdighet, kjærlighet og sannhet. Dette vil ikke mitt og ditt hjerte finne helt og fullt før vi står hjemme i himmelen med Jesus, Han som er fullstendig rettferdighet, kjærlighet og sannhet!

Salme 98 som står over tar for seg når Messias kommer igjen, når Jesus kommer igjen. Bibelen sier at når Han kommer så skal han dømme verden med rettferdighet og i sannhet! Dette er knyttet til glede og befrielse. Verden tørster etter rettferdighet! Det er en tørst i verden etter at menneskene som opplever onde ting skal få kjenne på rettferdighet og befrielse! Dette vil skje på den dagen. «Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell.»

Samtidig så vet vi at vi også gjør onde og gale ting, vi gjør også ting som fortjener straff. Gud ser ikke mellom fingrene på synd, Han ser ikke bort. Vi trenger hjelp!

Salmen tar også opp dette: «Herren har gjort Sin frelse kjent.»! Om noen måneder skal vi feire påske og der feirer vi det store at Jesus tok på seg ALL vår synd og urenhet! Gud har gjort kjent hva som er redningen vår, engelen delte det fantastiske budskapet ut på Betlehemsmarken: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (Luk 2,11)

I troen på Han får vi Gud til Far og en himmel i vente. I troen på Han kan vi komme hjem til Gud, dit vårt hjerte lengter!

I Guds nærvær

For noen dager siden ble jeg hørende på morgenandakten på NRK. Tidligere biskop Per Arne Dahl hadde andaktene denne uken, og han hadde en setning som ble surrende i hodet mitt etterpå. Han sa: Jeg har aldri trodd på en Medgangs-Gud, men en Nærværs-Gud. Med andre ord: Gud har aldri sagt at Hans barn skal være forskånet for alle verdens utfordringer og problemstillinger som dette livet bringer med seg. Men Han har lovet at Han skal være nær oss. I Jak. 4.8 kan vi blant annet lese følgende: Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Et annet bibelvers som i denne sammenheng er aktuelt finner vi i Fil. 4.6. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. I disse to bibelversene ligger det løfter fra Gud, men det ligger også en formaning om hvordan man skal få disse løftene i funksjon.

Mediene fyller oss med korona-informasjon, og det er nok veldig mange, også kristne, som er bekymret for liv og helse. Det er nok mange som føler på at man i denne tiden har et ekstra behov for å kjenne på Guds nærvær. Da har Bibelen svaret på hva vi skal gjøre. Hold deg nær til Gud, og be til Ham! Jeg er ingen stor Facebook-bruker, men jeg har nå en profil der. Det man gjør veldig mye på Facebook er å like og å dele. Bibelens ord til oss kan vi utmerket dele videre. Det er ofte slik at når mennesker møter utfordringer i livet, så kommer også tankene på en allmektig Gud fram. Tida vi er inne i nå gir oss som kristne en utmerket mulighet til å framsnakke Bibelens Ord. LIK og DEL!

Tekst og Foto: Paul Tore Garvo

Hindringer på veien til Gud. (Andakt)

Hindringer på veien til Gud

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker! Se om fortapelsens vei har inntatt meg, og led meg på evighetens vei! Salme 139, 23-24

På palmesøndag før påske hørte vi om når Jesus red inn i Jerusalem, Han ble tatt i mot som en konge! Folket hev klær og palmegrener på veien foran Han, og de ropte «Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!»(Matt 21,9). Det står at Han satte hele byen i bevegelse! Folket håpte at Jesus nå skulle komme inn å ta tilbake Jerusalem og Israel fra Romerne som styrte landet. De håpte at Han skulle vise sin makt å igjen reise et stort rike for Gud på jorden. Folket forsto ikke hva Jesus skulle gjøre og hvorfor Han skulle gjøre det, de hadde sine egne planer og mål med hva Jesus skulle. Slik kan det ofte også bli i våre liv: vi har et ønske om hva Jesus skal gjøre i våre liv, men vi forstår desverre ikke alltid hva Jesus vil i våre liv.

Når Jesus kommer inn i Jerusalem gjør Han noe helt annet. Han begynner ikke å kaste ut Romere, men Han går til tempelplassen å begynner å hive ut folk som driver med kjøp og salg der! Jesus sa: «Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule

Folkene som drev kjøp og salg på tempelplassen hindret veien fram til tempelet, de hindret veien fram til det hellige, de hindret veien fram til Gud. Folket forsto ikke hva som skjedde, Jesus gjorde ikke det de hadde håpet på, Jesus gjorde ikke etter planene deres. Nei, Han gjorde etter Sin plan, etter Guds plan. Jesus kom for å rydde veien fram til Gud, kom for å hive bort det som hindrer oss fra å komme til Gud!

Jeg kjenner meg igjen i folkemengden i Jerusalem, jeg har en tendens til å tenke ut planer for livet mitt, for så å ta med Jesus på lasset. Det eneste riktige er å la Jesus planlegge livene våre og la Han lede oss på veien til Gud! Det er kun Han som er Veien!

I Jerusalem måtte Jesus rive bort og ødelegge det som sto i veien på tempelplassen, på veien til tilbedelse av Gud. Kanskje må Jesus rive bort noe i mitt eller ditt liv som hindrer veien fram til Gud? Jeg hørte et sitat: Om det hindrer deg fra å komme nærmere Gud, MÅ det BORT!

Om vi har noe i livene våre som hindrer oss på veien til Gud vil Jesus ha det bort, sånn at Han kan få lede deg videre framover mot Herren og mot Himmelen.

Det kan gjøre vondt når Jesus gjør forandringer i livene våre, men Han gjør det fordi Han vet vårt beste og Han elsker oss!

Se, salig er det menneske som Gud refser. Derfor må du ikke forakte den Allmektiges tukt! For Han sårer, men Han forbinder også! Han knuser, men Hans hender leger! Job 5,17-18