1.Mos 3,8b-9 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»

Adam og Eva har gjort noe de ikke hadde lov til, de hadde spist frukten som Gud hadde sagt de ikke skulle spise av. Nå hører de Gud komme gående og de gjemmer seg. Det hadde skjedd noe som de ikke ønsket at Herren skulle få vite om. Gud roper på Adam og spør han hvor han er, det synes jeg er veldig spennende! Tror du det var slik at Gud ikke visste hvor Adam og Eva var og at Han faktisk ikke fant dem? Jeg tror Gud visste veldig godt hvor de gjemte seg og jeg tror Han visste veldig godt hva som hadde skjedd. Det føles for meg som at Herren på en måte gir en mulighet for Adam å komme fram fra sin gjemmeplass, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Noe likt skjer i kapittelet etter: Da har Kain gjort noe grusomt, han har drept sin bror Abel. I etterkant av det kommer Gud med et spørsmål til Kain: 1.Mos 4,9: Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Igjen tror jeg Gud visste veldig godt hva som hadde skjedd, Han visste hva Kain hadde gjort. Men gir han muligheten til å komme fram for Gud med sannheten, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Jeg hadde lyst til å minne oss i denne andakten om «Han som vet», Gud som vet om våre liv, kjenner vårt hjerte og som ser alt. I Joh.Åpenbaring står det flere ganger i kapittel 2 og 3: Jeg vet om dine gjerninger. Det står og i 2.Krønikebok 6,30b For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte. Det kan være skummelt at Herren vet, for det er ikke noe du kan skjule for Han, det er ikke vits å prøve å gjemme noe! Jeg kjenner på en enorm frihet i mitt hjerte i forhold til det. Jeg kan komme til Gud med det som jeg har gjort. Han vet alt så godt men som ønsker så gjerne at vi skulle komme fram fra vår gjemmeplass, bekjenne for Han det gale vi har gjort og be om tilgivelse. Det er noe fantastisk med Gud inn i alt dette, for Han som ser vårt hjerte, med alt ondt og mørkt som kan ligge der, ønsker likevel å ha noe med oss å gjøre. Tenk hvor mye Herren var villig til å gjøre for oss: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

Kallet fra Gud, Han som vet, lyder til oss enda den dag i dag: KOM!

«Kom, la oss gjøre opp vår sak!» sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18