Nye arbeidere til Vest-Finnmark

Tekst og foto: Paul Tore Garvo

Olav og Jorunn Eikemo på plass i Hammerfest.

Det er alltid spennende når nye arbeidere skal begynne i jobben. Ikke bare for arbeidstakeren, men også for arbeidsgiveren. Som våre lesere kjenner til, har Finnmark Indremisjon søkt etter noen til å fylle en forkynnerstilling i Vest-Finnmark. Det ble annonsert, og vi hadde også noen gode navn på blokka vår som vi tok personlig kontakt med for å forhøre oss om en stilling i indremisjonens ytterpost kunne være aktuelt. Det ble ikke napp, og så kom koronaen med all usikkerheten som den førte med seg. Tanken om en midlertidig løsning kom opp, og en henvendelse ble foretatt til noen vi kjente fra før…

Sist høst var Jorunn og Olav Eikemo forespurt om å være talere på Repparfjordstevnet. Da stevnet var over snakket ekteparet, som da var bosatt i Haugesund, om at de ikke kjente seg ferdige med Finnmark. De har en solid fartstid i den nordligste del av landet vårt. Det hele startet i Den Indre Sjømannsmisjon, på fiskarheimen Havly i Båtsfjord i 1992. De hadde lovet å være der i 2 mnd., og det endte med at de ble i Båtsfjord i 1,5 år. Senere ble det noen år sørpå, der Olav arbeidet i Normisjon, og Jorunn jobbet på et sykehjem. Jorunn gikk i tanker om å starte på en hjelpepleierutdannelse, men Gud ville det ikke slik. En dag var daværende generalsekretær Karl Johan Hallaråker på tråden, og lurte på om Jorunn og Olav kunne fylle 2 stillinger som forkynnere i Finnmark. Året var 2002, og igjen ble koffertene pakket for å reise nordover. Denne gangen var bostedet Repparfjord. Misjonsarbeidet hadde ligget nede i en periode i Vest-Finnmark, og det var behov for å finne nye kontakter flere steder rundt omkring i bygdene i Vest-Finnmark, og ekteparet skapte relasjoner til misjonsfolket i vest. De startet også opp med inspirasjonshelger på Repparfjord, og det tradisjonsrike pinsestevnet, som inntil da hadde blitt arrangert på Nyvoll, ble flyttet til Repparfjord, der det var enklere å innkvartere stevnedeltakere. Campingdriften på sommeren var også noe som hørte med til arbeidshverdagen.

I 2007 flyttet de til Kirkenes, og Olav ble den første kretslederen i det sammenslåtte Finnmark Indremisjon. I Kirkenes hadde de basen fram til 2009, da det bar sørover igjen. Senere har det blitt noen turer nordover, enten som talere på ulike stevner, eller på ferietur nordover. Nå er de jo egentlig pensjonister, men så sitter vi likevel her i Hammerfest, og skal lage en plan for arbeidet fram mot sommeren, der ekteparet Eikemo igjen skal ha et ansettelsesforhold i Finnmark Indremisjon. Som nevnt ovenfor, hadde Jorunn og Olav snakket om at de ikke var ferdige med Finnmark, så da undertegnede tok kontakt, og lurte på om de kunne hoppe inn som en midlertidig løsning fram til sommeren, tok det ikke mange timene før et positivt svar var gitt. Når spørsmålet stilles om hva slags tanker de har om månedene de skal være stasjonert i Finnmark, er svaret at de ønsker å tjene folket og Guds rike slik som Han legger det til rette. De ønsker også å være med og bidra til at arbeidet i misjonen føres videre i Vest-Finnmark. Bosted vil være Hammerfest, og de vil ha et særlig ansvar for aktiviteten på Betania i Hammerfest, i tillegg til enkeltmøter rundt om i Vest-Finnmark.

I Finnmark Indremisjon er vi takknemlig for at Jorunn og Olav ville gå inn i en delt forkynnerstilling fram til sommeren. Vi ber også om at misjonsfolket husker på Jorunn og Olav i bønn, og samtidig også er med å be om at vi finner en god løsning for misjonsarbeidet i Vest-Finnmark fra høsten av.

Er jeg blitt vissen?

«Også på en annen sabbat skjedde det at Han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en vissen høye hånd» Lukas 6,6

Dette er en utrolig spennende historie fra Bibelen, ikke bare på grunn av underet som skjer men også fordi jeg tror Gud ønsker å fortelle oss noe mer ved denne historien! Jeg tror desverre det er mange av oss som sliter med vissenhet, slik som denne mannen gjorde.

Jeg hadde en plante i leiligheten min, den hadde en tendens til å visne innimellom. Hadde den en grunn for å visne litt av og til? Ja! Det er alltid en årsak for at noe visner. Jeg reiser en del i jobben og er av og til borte i 2-3 uker. Dette likte ikke min plante noe særlig! Årsaken til vissenheten var at den ikke fikk nok vann, den fikk ikke nok næring.

Hvordan er det med deg og meg? Får vi nok vann, får vi nok næring? Slik som planten og treet trenger næring, så trenger vi også næring i vårt kristenliv for at det skal leve og vokse! En av mine favorittsangerinner heter Sara Niemietz, hun synger i en sang: «You are water to my thirsty soul». Oversatt blir det: «Du er vann for min tørstende sjel.» I salme 42,2-3a står det: «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter Deg, min Gud. Min sjel tørster etter den Levende Gud.» Vår sjel lengter etter næring fra Gud, gir vi vår sjel denne næring som den trenger så inderlig?

Det er viktig å ta en sjekk innover av og til, å se på sitt eget hjerte. Er det sunt, sterkt og friskt? Som et tre som får nok næring og vokser seg sterkere og sterkere? Man kan sjekke dette ved å se på fruktene. Et godt tre bærer frukt, et vissent tre har ikke kraft til å bære frukt. Jeg har lyst til å peke på noen frukter som vi skal kjenne det på. Vårt vitnesbyrd, vår bønn og vår sang. Vårt vitnesbyrd om hva Herren har gjort og gjør for oss skal lyde klart og sterkt både i vår forsamling og ellers i livet. Vår bønn og vår sang skal daglig lyde for Herren, vi må ikke bli stille. Når vårt vitnesbyrd, vår bønn og vår sang stilner er det et tegn at vår sjel ikke får nok næring. Profeten Jeremia roper ut: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, som har satt sin lit til Ham. For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men som alltid har grønne blader, og som ikke engster seg i et år med tørke, og som ikke holder opp med å bære frukt.» Jer 17,7-8

Det er alltid en årsak for at noe visner, jeg vil kort nevne en annen årsak: Rotskade. Noe skjult under overflaten, skjult synd som ingen vet om. Noe som skjer bak lukkede dører. Dette fører til vissenhet!

Heldigvis finnes det en som helbreder vissenhet! En som gir liv til vår sjel. Jesus sier i Joh 4,14: «Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv

Vår sjel og vårt liv trenger næring fra Gud, hold deg nær til Ham.

La oss gå for å spise!

Luk 2, 15: Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Vi er dypt inne i november og man kan se at julen nærmer seg! Julebrus, pepperkaker og julepynt er kommet i butikkene, julebelysningen stråler så pent i gatene våre og innimellom dukker det plutselig opp en julesang på radioen. Jeg synes det er spennende å snakke om jul, for hva er julen egentlig? Hva feirer vi egentlig? Jeg tror vi har mange forskjellige svar på det! Vi skal ta med et bibelvers fra Jesaja som jeg blir minnet på hver gang vi nærmer oss jul og påske, det er ikke sikkert du liker verset men det står i Guds Ord og har et utfordrende budskap til oss idag i 2020: Jes 5,12: Lyre, harpe, tamburin og fløyte og vin er med under deres fester. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for Hans henders gjerning. Hvor vil jeg med dette verset? Jo, jeg kjenner det for min egen del at det viktige og store julebudskapet, har så lett for å bli borte for oss. Budskapet om hva Gud har gjort kan så lett drukne i julegaver, julemat og juleselskaper, og jeg tror det smerter Gud å se at evangeliet om Jesu fødsel blir så lett glemt. Juletiden kan være så utrolig travel og hektisk, og det er så lett å miste budskapet julen bringer i alt som ønsker vår oppmerksomhet. Jeg hadde lyst i denne andakten å minne meg selv og deg på hva høytiden handler om og trekke oss tilbake til det fantastiske budskapet! For det er ingen av gavene som ligger under juletreet som er den beste gaven, det er heller ingen av den maten som mor har disket opp med som er den beste maten. Den beste og største gaven som noensinne er gitt er Jesus, Guds sønn som ble sendt hit ned, og den beste maten som vi kan spise i julehøytiden er den maten Herren har lyst å gi til oss! Det er vidunderlig synes jeg at Betlehem betyr «Brødhuset» på hebraisk. Det er ingen tilfeldighet! Det står i Johannes 6,35: «Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.» Venner, vi må ikke glemme den viktigste gaven, og vi må ikke glemme å spise høytidsmaten fra Gud! Må Herren hjelpe oss å holde fokuset i julehøytiden, å gi Han vår oppmerksomhet og tid. Salme 102,5 står det: «Mitt hjerte er som solsvidd og tørket gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.»Vi må ikke glemme å spise det Herren vil gi oss, vårt hjerte trenger det mer enn noe annet!

Ekte tilgivelse

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra alle urettferdighet.» 1. Joh 1,9

Hva er ekte tilgivelse? Jeg ser på min egen tilgivelse at den ikke alltid er så ekte. Jeg sier gjerne at jeg tilgir, men i mitt hjerte minnes jeg fortsatt det vonde som har blitt gjort mot meg. Har jeg virkelig tilgitt da? Jeg tenker fortsatt på det, jeg glemmer det ikke! Kanskje lar jeg det fortsatt prege relasjonene videre? Jeg er så glad for at Gud tilgir anderledes enn meg!

Jeg syns det er så fantastisk å lese i Guds ord om når Gud tilgir. For når Gud tilgir, da er det EKTE tilgivelse. I Jesaja 44,22 står det: «Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til Meg for Jeg har forløst deg.» Som en sky oppløses og blir borte, som tåken som forsvinner, slik er det også med våre synder når Gud tilgir!

Det er en kjent barnesang som sier det så sant og fint!:

For Han har kastet alle mine synder

bak Sin rygg, bak Sin rygg, bak Sin rygg.

Ja, Han har kastet alle mine synder bak sin rygg.

Han ser dem aldri mer!

Jesaja 43,25: «Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer.» Når jeg tilgir kan jeg huske på det gale hele livet mitt, men når Gud tilgir så blir det borte, fullstendig borte. Det finnes INGEN som tilgir som Gud!

I Salme 103 skriver David: «Så langt som øst er fra vest, tar Han syndene våre bort fra oss.» Dette syns jeg er et fantastisk vers! Nordpolen og Sørpolen kan vi finne på jordkloden vår, men vi har ikke noe punkt for øst eller vest. Du kan reise østover hele ditt liv, men du kommer aldri til punktet vest! Dette fantastiske Bibelverset viser oss at når Gud tilgir så plasserer Han våre synder så langt bort fra oss at vi aldri kan klare å finne dem igjen! Når Gud tilgir blir det gale vi har gjort borte, helt borte.

For en stund siden var jeg meddommer i tingretten. Når aktor skulle bevise at tiltalte burde dømmes skyldig dro han fram saker og hendelser fra flere år tilbake, noen av hendelsene over 20 år tilbake! I Profeten Mika 7,19 står det: «Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.» Våre synder som Han tilgir kaster han ned i havets dyp! Det er for at ingen skal kunne hente dem fram i lyset igjen, de er borte og utilgjengelig. Gud trekker ikke fram gamle synder som han har tilgitt i våre liv. Når han tilgir så er det forsvunnet helt!

Gud ønsker at vi kommer til Han med det gale vi har gjort, det er bare Han som kan ta det bort! Når Han gjør det så er det perfekt, våre synder fordufter, fjernes helt og glemmes. Slik tilgir vår GUD!

Herren roper: KOM!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.

Det som gjør dette verset så stort for min del er i hvilken sammenheng det står i: Folket som får høre dette budskapet fra Gud er Israels-folket, og versene i forkant forteller oss om hvor elendig situasjon er. I versene Jes 1,4-6 står det: «Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige og vendt Ham ryggen. Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt. Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.»

Det høres ikke veldig bra ut, tilstanden er ganske så elendig! Det virker ikke som at det er et eneste lysglimt. Det er et folk som har vendt seg langt bort fra Herren og skitnet seg skikkelig til! I vers 10 i samme kapittel kalles de til og med «Sodoma-høvdinger» og «Gomorra-folk» og om du har lest litt i din Bibel så vet du at det ikke er flotte og gode kallenavn. Det er ikke bra å bli satt i samme bås som Sodoma og Gomorra.

Kan det bli verre? Ja det kan det. Gud nevner noe voldsomt alvorlig i Jes 1,15: «Når dere løfter hendene, lukker Jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.» Det er et folk som er så utrolig langt borte fra Gud, et folk som er tynget av skyld, et folk som har hender fulle av blod, et folk hvor hvert hode er skadet og hvert hjerte er sykt, et folk som blir sammenlignet med Sodoma og Gomorra.

Kan det være noen vei tilbake til Gud for dem som har vandret så langt bort?

Det herlige svaret på det spørsmålet er et rungende: JA!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

Budskapet fra Herren lyder like klart til oss idag og: Uansett hvor kraftig du har skitnet deg til, uansett hvor mye du har syndet, uansett hvor langt bort du har kommet fra Gud er veien tilbake tilbake til Ham åpen!

Jeg kjenner ingen som Herren! Ingen som tilgir som Han, ingen som er så barmhjertig som Han, ingen som er så god som Han!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jesaja 1,18

Dette er fantastiske ord fra Guds munn, budskapet om å komme å få sin synd og skam vasket bort er et utrolig budskap som vi alle trenger! Bildet som blir brukt med de sterke fargene purpur og skarlagen er et mektig bilde, uansett hvor mye vi måtte ha syndet og skitnet oss til så kan Herren gjøre det hvit og rent.

Jesus gikk villig

Jesus, som visste om alt dette som skulle komme over Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» Johannes 18, 4

I Bibelverset blir vi tatt inn i Getsemane-hagen, det er kvelden da Jesus blir tatt til fange. Hans disippel Judas har ledet en folkemengde med fakler og våpen for å ta Jesus. Dette lille verset er blitt et av mine favorittvers i Guds Ord, det viser oss noe stort i påskefortellingen: Jesus visste alt som kom til å skje!

Jeg bor i Vestre Jakobselv, og om jeg hadde visst at hvis jeg drar til Kirkenes neste helg så kommer jeg til å bli fanget, torturert, spyttet på og drept så hadde jeg nok ikke dratt dit! Men Jesus vet alt som kommer til å skje den påsken i Jerusalem, likevel drar Han dit.

Videre i kapittelet i Johannes evangeliet så får vi høre at Peter drar fram sverdet i møte med de som skal fange Jesus: Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han det, slo yppersteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus. Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal Jeg ikke drikke det begeret som Min Far har gitt meg?» Joh 18,10-11

Peter tenker nok at han skal hjelpe Jesus, men Jesus stopper han. Det er akkurat som om Jesus bruker et slags kodespråk, men Han sier på en måte til Peter: Skal jeg ikke følge den planen som Gud har gitt meg?

Jesus visste hva som kom til å skje den påsken i Jerusalem fordi det var Guds plan, Han var kjent med Sin Fars plan, Jesus var selv med å la denne planen. Jesus hadde ikke trengt Peter sin hjelp om Han ville kvitte seg med de som kom for å fange Han, Han kunne tilkalt tusenvis av engler! Han kunne gjort hele gjengen bevisstløs på et øyeblikk! Men Han gjorde ikke det, Han lot seg fange. Og videre: Han lot seg piske, Han lot seg spytte på, Han lot seg drepes.

Han gjorde dette fordi det var Guds plan, Guds plan for å redde deg og meg. Gud sin store og gode plan for å åpne veien til evigheten i lag med Ham! «For så høyt har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh 3,16

En annen ting som også er så fantastisk med det som skjer i Getsemane-hagen er det som skjer videre med stakkars Malkus som får sitt øre avkappet. I Lukas står det at Jesus helbreder øret hans! Jesus helbreder til og med de som ønsker å fange Han! Jesu kjærlighet er til ALLE mennesker, det er helt utrolig å se! Jesus går veien til korset, ofrer sitt liv og påtar seg syndene til alle mennesker på jorden, selv de som ønsker Jesus vondt ofret Han livet sitt for. Veien til Gud er åpen, den er åpen for alle som vil! Den er åpen for deg også. Må Jesus hjelpe oss så vi kan se Han.

Permitteringer og avlyste stevner

Korona-situasjonen har naturlig nok skapt utfordringer i forbindelse med misjonsvirksomheten, og for en tid tilbake, så Finnmark Indremisjon seg nødt til å permittere de av våre ansatte som er engasjerte i misjonsvirksomheten. Mulighetene for å avholde møter har blitt borte for en periode, og et viktig arbeidsgrunnlag for vår virksomhet er satt på vent. Kretsstyret vedtok imidlertid at de ansatte skal tilbake på jobb f.o.m. 22. april, og i samarbeid med de ansatte er det bestemt at de skal delta i praktisk arbeide på misjonssenteret i Vestre Jakobselv i påvente av at situasjonen endrer seg med hensyn til misjonsvirksomhet. Man søker også å finne løsninger der man kan ha en begrenset misjonsvirksomhet, som samtidig er i tråd med de retningslinjene som er gitt av sentrale myndigheter.

Etter planen skulle det også vært arrangert årsmøte, kr. Himmelfartsdagsstevne, og pinsestevne i den nærmeste tiden. Alle disse arrangementene har man sett seg nødt til å avlyse. Når det gjelder årsmøtet, er det blitt bestemt at årsmeldinger og regnskap skal sendes ut til våre foreninger og kontaktpersoner, og at styre- og varamedlemmer som er på valg i år, blir forespurt om å sitte fram til man kan få avholdt et årsmøte til neste år.

Når det gjelder Landssommerstevnet, har man valgt å være avventende en stund til, i påvente av hva som skjer, og anbefales i tiden fram mot sommeren.

Med andre ord er det ikke en ideell situasjon vi er oppe i nå, men det er viktig å respektere anbefalingene som blir gitt oss av sentrale myndigheter, og ta vare på hverandre.

Tekst og Foto : Paul Tore Garvo

Take-Away i Vestre Jakobselv

Junnel i aksjon!

Om alt hadde vært som normalt, skulle nå misjonssenteret i Vestre Jakobselv vært fylt av fugleinteresserte fra hele Europa. Slik har det naturlig nok ikke blitt, og avbestillingene har strømmet inn i tur og orden i både mars, april, og nå også mai. Her er det snakk om et 6-sifret beløp i tap av inntekter. Dette har vi valgt å møte offensivt, og har nå satt i gang et tiltak der vi tilbyr norsk og asiatisk mat som et take-away tilbud. Sist sommer satte vi i drift noe vi kalte Lilledalen Kafe. Dette var opprinnelig tenkt som et tilbud som kun skulle benyttes i sommermånedene , som et tilbud til tilreisende turister, og andre interesserte. Nå som koronaen slo inn over oss, har vi valgt å hente fram dette konseptet igjen, men nå som en take-away løsning. Lilledalen kafe, som holder til på misjonssenteret i Vestre Jakobselv, har åpent 5 dager i uka. Her tar vi imot bestillinger på middagsretter som folk kan hente selv, evt. få hjemkjørt mot et lite tillegg i pris. Tilbudet har blitt positivt mottatt i lokalmiljøet, og vi gleder oss over at i hvert fall noe av de tapte inntektene gjennom manglende inntog av turister kan bli kompensert gjennom produksjon av måltider.

Tekst: Paul Tore Garvo Foto: Paul Tore Garvo og Junnel Salaspi

Foto: Charlotte T. Christensen

Teltmakere

Du har sikkert hørt betegnelsen Teltmaker bli brukt. I misjonssammenheng finner vi teltmakere i land som er lukket for evangeliet. Der har man offisielt en annen profesjon, mens man jobber for evangeliets sak i det skjulte.

I Finnmark har vi selvsagt ikke en slik problemstilling. Det vi derimot kjenner på som en stor utfordring er at det i økende grad er steder i fylket vårt der det er lite eller ingen kristen virksomhet. Enkelte steder i vårt flotte fylke trenges det mennesker som kan bære stafettpinnen videre. Noen steder er det gjerne lagt et grunnlag med barne- og ungdomsarbeid gjennom mange år. Andre steder fører år og alder til at man ikke lenger kan være delaktig i arbeidet slik man en gang har vært. Dette er utfordringer mange plasser i landet vårt, men vi kjenner på en nød for Finnmarks befolkning.

Kanskje du som leser dette kjenner på et kall til å reise til Finnmark, eller kanskje du kjenner noen som føler på dette. Det kan være at du er i startgropa i forhold til å starte på en utdannelse. Kanskje du er ferdig med utdannelsen, og er ute etter en jobb. Kanskje du er en del av en småbarnsfamilie, eller er barna ute av heimen, og du er klar for nye utfordringer. Eller kanskje du ikke lenger er yrkesaktiv, men kjenner på at du fremdeles har ubenyttede krefter.

Finnmark Indremisjon ønsker å skape et nettverk av frivillige. Mennesker som ønsker å etablere ulike former for kontaktpunkt der evangeliet står i sentrum, eller være med på å videreføre noe som allerede er igangsatt. Ta kontakt med oss dersom du går med slike tanker. Kanskje Gud ønsker deg i en teltmakertjeneste for Ham i Finnmark?

Paul Tore Garvo-Kretsleder