Glede er viktig for en kristen, glede er noe som hører med i en kristen sitt liv. Bibelen nevner det til og med som en av åndens frukter (Galaterbrevet 5,22), altså er glede en viktig del av kristenlivet. Har du noe å glede deg over da?

Jeg har lyst til at du nå skal stoppe litt opp å tenke på hva Herren har gjort for deg, og hva Han gjør for deg. For min egen del ble jeg minnet om det som står i Jesaja 61,10: «Jeg gleder meg i Herren, min sjel jubler over min Gud. For Han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe lik en brudgom som setter på seg prestelig turban, lik en brud som pynter seg med smykker.» Jeg gleder meg i Herren og over det Han har gjort for meg, Han som gjennom Jesus tok bort min synd og kler meg i rettferdighet! Det står i Salme 16,11: «Du lærer meg livets vei, hos Deg er glede i overflod, fryd uten ende ved Din høyre hånd.» Der er glede i overflod hos Herren, Herren har lyst til å gi oss glede! Jeg syns det er stilig at det blir sagt at det er fryd uten ende ved Herrens høyre hånd, for hvem er det som sitter der? Jo, Jesus er det som sitter ved Guds høyre hånd: Hebreerbrevet 10,12 «Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.» Det er glede å hente i det som Jesus har gjort for oss, fryd uten ende og glede i overflod!

Jeg ønsker meg større glede over dette, og om du også kjenner på det så kan vi sammen be slik som David i Salme 51,14: «Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg opp med en villig ånd!» Vi ønsker jo å være glade, vi ønsker å oppleve lykke. For mange så kan livet her nede være en jakt etter lykke, det er så alt for mange som går rundt ulykkelige. Som vanlig deler Bibelen med oss hva vi trenger: Salme 4,7-8: «Mange sier: Hvem kan gi oss lykke? La lyset fra Ditt ansikt skinne over oss, Herre! Du gir meg større glede i hjertet enn andre får av korn og vin i overflod.» Hvem kan gi lykke? Hvem kan gi VIRKELIG lykke? David deler med oss at den gleden Herren gir han er større enn den glede han kan få av det som er i verden. Herren ønsker å gi oss glede og lykke!

Til slutt ville jeg ta med noe fantastisk om Gud og hva han synes om oss: Sefanja 3,17: Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.» Vit det min venn at Herren fryder og gleder seg over deg. Han jubler over deg, Han elsker deg og lengter etter å vise deg Sin store kjærlighet på ny.

1.Mos 3,8b-9 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»

Adam og Eva har gjort noe de ikke hadde lov til, de hadde spist frukten som Gud hadde sagt de ikke skulle spise av. Nå hører de Gud komme gående og de gjemmer seg. Det hadde skjedd noe som de ikke ønsket at Herren skulle få vite om. Gud roper på Adam og spør han hvor han er, det synes jeg er veldig spennende! Tror du det var slik at Gud ikke visste hvor Adam og Eva var og at Han faktisk ikke fant dem? Jeg tror Gud visste veldig godt hvor de gjemte seg og jeg tror Han visste veldig godt hva som hadde skjedd. Det føles for meg som at Herren på en måte gir en mulighet for Adam å komme fram fra sin gjemmeplass, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Noe likt skjer i kapittelet etter: Da har Kain gjort noe grusomt, han har drept sin bror Abel. I etterkant av det kommer Gud med et spørsmål til Kain: 1.Mos 4,9: Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Igjen tror jeg Gud visste veldig godt hva som hadde skjedd, Han visste hva Kain hadde gjort. Men gir han muligheten til å komme fram for Gud med sannheten, bekjenne hva som har skjedd og be om tilgivelse.

Jeg hadde lyst til å minne oss i denne andakten om «Han som vet», Gud som vet om våre liv, kjenner vårt hjerte og som ser alt. I Joh.Åpenbaring står det flere ganger i kapittel 2 og 3: Jeg vet om dine gjerninger. Det står og i 2.Krønikebok 6,30b For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte. Det kan være skummelt at Herren vet, for det er ikke noe du kan skjule for Han, det er ikke vits å prøve å gjemme noe! Jeg kjenner på en enorm frihet i mitt hjerte i forhold til det. Jeg kan komme til Gud med det som jeg har gjort. Han vet alt så godt men som ønsker så gjerne at vi skulle komme fram fra vår gjemmeplass, bekjenne for Han det gale vi har gjort og be om tilgivelse. Det er noe fantastisk med Gud inn i alt dette, for Han som ser vårt hjerte, med alt ondt og mørkt som kan ligge der, ønsker likevel å ha noe med oss å gjøre. Tenk hvor mye Herren var villig til å gjøre for oss: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

Kallet fra Gud, Han som vet, lyder til oss enda den dag i dag: KOM!

«Kom, la oss gjøre opp vår sak!» sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

1.Mosebok 16,13: Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?»

I 1.Mosebok kapittel 16 møter vi slavekvinnen Hagar som flykter ut i ørkenen. Der ute får hun et møte med en Herrens engel, en engel sendt fra Gud for å møte slavekvinnen Hagar. Det er i etterkant av det møte at Hagar kommer med vitnesbyrdet som står i verset som står i begynnelsen. Jeg synes det er et fantastisk navn Hagar gir Gud: Du er en Gud som ser meg. Vi skal bruke denne andakten på det navnet Hagar gir til Gud, for det kan være både skummelt og vondt at Herren ser men det kan også være trygt og godt.

Barna de liker godt å leke gjemsel, men jeg tror at vi voksne også er glad i det! Ikke gjemsel slik som barna gjør det, det vi voksne gjør er å gjemme i vårt indre. Kanskje du går å bærer på en hemmelighet? Noe som har skjedd med deg, noe som du har gjort eller noe som du har sett som du ikke har sagt til noen men gjemmer det i ditt indre? Det er ikke så vanskelig å gjemme ting for mennesker, vi har alle våre taktikker for å holde ting skjult om vi ønsker det. Vi kan leke gjemsel med mennesker men for Gud kan du ikke gjemme noe! Han som ser, Han ser også deg og ditt. Han ser ditt hjerte, dine tanker, dine gjerninger, hele ditt liv! Personlig kjenner jeg på en takknemlig i møte med dette at jeg ikke kan skjule noe for Gud. Tenk på hvor vondt og tungt det kan være å bære på ting helt alene, noe som gnager i vårt indre uten at vi klarer å dele det med noen! Jeg hadde bare lyst til å si dette med deg: Herren ser! Del det med Han! Han vet det allerede men ønsker så veldig at du skulle komme til Han med det. Jesus sier: Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Matt 11,28

Når vi tenker på det vi gjemmer for andre, så tror jeg ofte at vi også tenker på hvordan det ville være hvis noen fikk vite hva jeg går å bærer på og skjuler for alle i mitt indre. Jeg tror vi er redd for dømmende og onde blikk. Redd for å bli latterliggjort og utstøtt. Tankene våres kan lede oss inn i det dypeste mørke om slikt får kverne rundt i vårt indre. Jeg hadde så lyst til å minne oss på Jesu blikk, hvordan «Han som ser» ser. For Han ser ikke med hat eller et ondt blikk! Hans øyne er så fulle av kjærlighet og lengtende etter å gi nåde. Møt Hans kjærlige blikk og kom til Han!

Salme 6, 9b-10: For Herren hører min gråt. Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn.

Johannes Evangelium 20,19-20: Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!» Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

Om vi lukker våre øyne og tenker på ordet fred så er det nok litt forskjellig som dukker opp. Det første jeg så for meg var en hyttevegg langt oppe på fjellet, bekken som sildrer og nydelig fuglesang, hvor man glemmer alt og alle. Det er nok ikke denne freden Jesus snakker om, det er nok en dypere og viktigere fred Han ønsker å legge i vårt indre!

Jesus kommer med et budskap om fred til de redde disipler som har gjemt seg bort i Jerusalem. Blant disiplene var det en voldsom mangel på indre ro og omstendighetene utenfor den låste døren gav dem ingen grunn til fred. Likevel kommer Jesus å sier at de kan ha fred! Han viste dem Sine hender og Sin side. Jesus viste dem sårene fra korset og at Han virkelig var blitt levende igjen, derfor kunne disiplene ha fred! Freden som Herren vil gi handler om at alt det gale er blitt gjort opp for, syndene er slettet ut, at vi har fått tilgang til Gud, at vi er blitt en del av Hans familie, at himmelen er åpen, at Satan har tapt og Jesus vunnet!

Det står i Efeserbrevet 2,17-19: «Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds familie.»

Den fred som Jesus vil gi handler ikke om indre ro, den handler ikke om at alt som skjer rundt oss er rolig og fint. Den handler om å hvile i det som Jesus har gjort, hvile i det at Gud er med meg, elsker meg og ser meg, hvile i det at jeg en dag skal få kjenne på fullkommen fred hjemme i himmelen.

David skriver i Salme 23,4: «Ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For Du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg.»

Jesus kom med et budskap om fred, dette er et budskap som ropes ut til oss og alle mennesker også idag i 2021. Han er den eneste som kan gi mennesker virkelig fred!

Johannes Ev. 14,27: «Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!»

«Herrens Engel kom tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.» 1.Kongebok 19,7

I dette Bibelverset møter vi profeten Elia, han sitter ute i ørkenen etter å ha flyktet fra Jesabel som ønsker å ta profetens liv. I ørkenen ønsker Elia å gi opp, han ønsker å dø! Men Herren vil det ikke slik! Elia sovner men blir vekket av en engel, ved siden av hodet til Elia finner han en kake stekt på varme steiner og en krukke med vann. Engelen ber han om å spise. Elia spiser og sovner igjen. Han blir igjen vekket av engelen med mat og drikke. Da sier engelen disse ordene til han: «Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»

Gud sender mat til profeten, med et bud om at han må spise for å ha krefter til å komme fram.

Planter og trær trenger næring for at de ikke skal tørke ut og dø, slik er det også med oss. Vi trenger også mat og drikke for å overleve. Vår kropp er avhengig av det! Vår tro er også avhengig av næring, det vet Gud. Derfor er disse ordene som engelen delte med Elia også ord til oss idag: Spis, ellers blir reisen for lang for deg!

Vi trenger næring på reisen hjemover mot himmelen, hjemover mot Gud! Denne næringen vil Gud gi oss, Han har gitt oss Sitt ord som vi daglig kan komme å forsyne oss av. Det er som om Gud har lagt framfor oss et dekket bord, et bord som er utallige kilometer langt og som er overfylt av de deiligste retter som finnes! Så sier Han så mildt: Kom å spis Mitt barn, du trenger det på reisen.

Vi er i en tid på året hvor mørket har tatt over, og vi trenger lys når vi ferdes ute. I Salme 119,105 står det: «Ditt ord er en lykt for min for og et lys på min sti.» Bibelen, Guds ord til oss skal hjelpe oss på veien hjem til himmelen! Vi er avhengige av det for å få næring, vi er avhengige av det for å få lys til å se i det mørket som er her på jorden. Jesus sier i Joh 14,6a: «Jeg er veien». Vi er avhengige av Jesus på veien hjem til Gud.

Gud sa aldri til deg når du ble en kristen at det skulle bli en lett vei gjennom livet, men Han gir oss næring så vi skal klare reisen! Han lyser opp veien for oss med Sitt ord. Han sendte til og med Sin eneste Sønn, troen på Han er veien hjem til Gud! Han gir oss det vi trenger.

Beskjeden til oss idag er denne: Glem ikke å spise, glem ikke å ta til deg av den næringen Gud har satt foran deg. Glem ikke å åpne Bibelen og spise av de deilige retter Gud har tilberedt for at du skal få komme hjem til en evig herlighet hos Han! Vi er avhengige av dette på veien! Stå opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.

«Smak og se at Herren er god!» Salme 34,9a

«Å, Jerusalem, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker få rom i ditt indre?» Jeremia 4,14

Det er en ting jeg hører i dette verset som gjør noe med meg. Jeg hører Guds fortvilelse over at Hans elskede folk har vendt Han ryggen. At menneskene Han elsker så høyt ikke vil gi plass til Han i sitt hjerte! Dette var et fortvilelsens sukk fra Guds hjerte til Israelsfolket men dette sukket lyder fortsatt over hele verden. Det er så mange som ikke vil rydde plass til Gud i sitt hjerte! I Guds farshjerte smerter dette dypt, Han som elsker hvert menneske så ufattelig høyt!

Det er mange som tenker at Gud er en grusom sadist som gleder seg når menneske har det vondt og ønsker at flest mulig skal ende opp i fortapelsen. Dette er det totalt motsatte av hva Gud er! Han har den største kjærlighet til oss som finnes, Han var til og med villig til å ofre sin egen sønn for at veien inn til himmelen kunne åpnes for alle. Jesus sier i Johannes 15,13: «Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner». Den kjærlighet Jesus viser er det største bevis på Hans store kjærlighet til oss. På tross av våre feil og mangler var Han villig til å gå så lang for vår skyld!

Gud ønsker av hele Sitt hjerte at vi skal ta i mot dette budskapet og vende oss vekk i fra det som skiller oss fra Gud. Gud sier i Esekiel 18,31-32: «Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!»

Gud har ikke behag i at noen går fortapt, det smerter Han mer enn vi forstår. Jeg hørte en historie fra Afrika om et ektepar. Etter noen år som gift gikk kvinnen fra sin mann. Hun flyttet til en ny landsby og inn hos en annen mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Det samme skjedde igjen. Kvinnen flyttet til en ny landsby og en ny mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Dette skjedde gang på gang. Ny landsby og ny mann, og hennes ektemann flyttet etter.

Jeg er ikke gift så jeg kan ikke sette meg inn i den hjerteskjærende opplevelsen å se sin kone i lag med andre menn. Til slutt skjedde det at kvinnen ble syk og sengeliggende. Hun trengte pleie hver dag. Den som tok vare på henne, den som gav henne pleie da hun ble syk, var hennes opprinnelige mann. Han reiste etter henne for å vinne henne tilbake, for han elsket henne så høyt!

Denne historien er et svakt bilde på vårt forhold til Gud. Gud elsker oss så høyt! Når vi ikke gir plass til Han i vårt indre og i stedet fyller oss med ting som fører oss vekk fra Gud, da smerter det Guds hjerte så ufattelig mye. Men Han gir ikke opp på oss, Han fortsetter å kalle på oss: «Å, du min kjære, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Vend derfor om, så skal du få leve.»