«Å, Jerusalem, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker få rom i ditt indre?» Jeremia 4,14
Det er en ting jeg hører i dette verset som gjør noe med meg. Jeg hører Guds fortvilelse over at Hans elskede folk har vendt Han ryggen. At menneskene Han elsker så høyt ikke vil gi plass til Han i sitt hjerte! Dette var et fortvilelsens sukk fra Guds hjerte til Israelsfolket men dette sukket lyder fortsatt over hele verden. Det er så mange som ikke vil rydde plass til Gud i sitt hjerte! I Guds farshjerte smerter dette dypt, Han som elsker hvert menneske så ufattelig høyt!
Det er mange som tenker at Gud er en grusom sadist som gleder seg når menneske har det vondt og ønsker at flest mulig skal ende opp i fortapelsen. Dette er det totalt motsatte av hva Gud er! Han har den største kjærlighet til oss som finnes, Han var til og med villig til å ofre sin egen sønn for at veien inn til himmelen kunne åpnes for alle. Jesus sier i Johannes 15,13: «Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner». Den kjærlighet Jesus viser er det største bevis på Hans store kjærlighet til oss. På tross av våre feil og mangler var Han villig til å gå så lang for vår skyld!
Gud ønsker av hele Sitt hjerte at vi skal ta i mot dette budskapet og vende oss vekk i fra det som skiller oss fra Gud. Gud sier i Esekiel 18,31-32: «Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!»
Gud har ikke behag i at noen går fortapt, det smerter Han mer enn vi forstår. Jeg hørte en historie fra Afrika om et ektepar. Etter noen år som gift gikk kvinnen fra sin mann. Hun flyttet til en ny landsby og inn hos en annen mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Det samme skjedde igjen. Kvinnen flyttet til en ny landsby og en ny mann. Hennes ektemann flyttet etter til samme landsby. Dette skjedde gang på gang. Ny landsby og ny mann, og hennes ektemann flyttet etter.
Jeg er ikke gift så jeg kan ikke sette meg inn i den hjerteskjærende opplevelsen å se sin kone i lag med andre menn. Til slutt skjedde det at kvinnen ble syk og sengeliggende. Hun trengte pleie hver dag. Den som tok vare på henne, den som gav henne pleie da hun ble syk, var hennes opprinnelige mann. Han reiste etter henne for å vinne henne tilbake, for han elsket henne så høyt!
Denne historien er et svakt bilde på vårt forhold til Gud. Gud elsker oss så høyt! Når vi ikke gir plass til Han i vårt indre og i stedet fyller oss med ting som fører oss vekk fra Gud, da smerter det Guds hjerte så ufattelig mye. Men Han gir ikke opp på oss, Han fortsetter å kalle på oss: «Å, du min kjære, rens ondskapen bort fra ditt hjerte, så du kan bli frelst! Vend derfor om, så skal du få leve.»